Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Med strømmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED FRAM OVER POLHAVET
«På samme vis må også en ekspedisjon kunne føres den samme
vei,» sluttet Nansen.
Skuten som skulde gå denne veien var en ikke mindre viktig
del av planen. Den skulde være liten for å være lettvint å svinge
mellem isflakene, og så sterk at den kunde tåle isskruingen. Med
denne skuten vilde han søke forbi de Sibiriske øer og så ramme sig
nordover så langt som mulig og fortøie sig der, og så drive i to tre
år over polen. Med utrustning for 12 mann i 5 år.
Om man driver rett over polen eller et stykke derfra er av mindre
betydning. — «Det er ikke for å søke det matematiske punkt som
danner jordaksens nordlige endepunkt, at vi er dradd ut, ti å nå
dette punkt har i og for sig ringe verd; men det er for å anstille
undersøkelser i den store ukjente del av jorden som omgir polen, og
disse undersøkelser vil ha omtrent like stor videnskapelig betydning,
enten ferden går over selve polpunktet eller et stykke fra det. Nansen
fremhever til slutning polarforskningens betydning for videnskapen
og for geografien, for undersøkelse av jordmagnetisme og luftelek*
trisitet, nordlyset, solspektret, demringen, havets fysiske geografi,
meteorologien, dyrelæren og vekstlæren, palæontologien og geologien.
Nordmennene har tidligere bidratt adskillig til undersøkelsen av
arktiske egne; våre kjekke tromsøværinger og hammerfestinger har
fremfor alle fortjenesten i så henseende. Men ennu har ikke et norsk
mannskap kunnet søke polen ombord i norsk skute. — Måtte det
bli nordmennene som her viser veien. Måtte det bli det norske
flagg som første gang vaier over vår pol.»
Plan og grunner la han frem også i 1892, både hjemme og ute.
Som ventelig var, sier Nansen, møtte den mest motstand især
utenfor landet. I 1892 holdt han foredrag i det geografiske selskap
i London, hvor omtrent alt hvad England eide av berømte autoriteter
i polarforskning møtte op. Den berømte polarforsker Sir M’Clintock
åpnet diskusjonen med å si: «Jeg tror jeg kan si at dette er den
dristigste plan som The Royal geographical Society nogensinne er
blitt gjort bekjent med.» Selv om han innrømmet at Nansens teorier
var riktige, tvilte han på at planen kunde realiseres. Og dette med
det uknuselige skib hadde han slett ikke tro på. De fleste av de
andre autoriteter mente som Sir M’Clintock at der var ingen sann*
synlighet for at man så «Fram» igjen. Fraværende eksperter sendte
brev til møtet med lignende innhold. Hertil kan føies en artikkel
7 — Fridtjof Nansens saga.
97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
