Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Driften over polhavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Efter frokost gikk hver mann til sitt arbeide. Middag kl. 1, tre ret*
ter. Til kjøttretter alltid poteter eller makaroni. Til middagen ser*
vertes kraftige historier og øl så lenge det varte. Bentsen isaer var
uuttømmelig på historier. Han serverte daglig nye, var aldri lens.
Og Sverdrup var heller ikke borte når det gjaldt å spinne en ende.
Spirituosa ellers forekom ikke uten ved de aller største leiligheter,
da kunde det komme en tår fra doktorens medisinalske kiste.
Til daglig fikk de ikke røke i salong eller kahytter, bare ved
festlige anledninger. Ellers i byssa. Derefter en lur. — Så arbeid
til kl. 6. Kveldsmat kl. 6 omtrent som frokosten. Så en røik i
byssa, hvorefter salongen blev en taus leseklubb. Den verdifulle
samling av bøker og billedverker, var, sier Nansen, en sann velgjer*
ning, og gjorde ikke minst til å forvandle Fram til en fruktbar
oase i den store isørken. Efter kl. 8 kom kortene og andre spill
frem, — musikkens dyrkere trakterte med musikk. Ved midnatt til
ro. Vakt blev satt, hver mann 1 time. Sureste jobben for vakt*
mannen var når han skulde ut på isen for å gjøre meteorologiske
observasjoner, — forøvrig var det å lye efter hundene, efter bjørn,
og skrive i dagbok. I det hele gikk tiden godt, «vi befant oss
unektelig godt ved de regelmessige vaner som blev oss påtvunget.»
Den 18. desember 1893 sitter Nansen og leser om Kanes ekspedi*
sjon, Kane klager over polarnattens svekkende og eldende virkning.
Efter å ha prøvd denne natt i 3 måneder, sier Nansen at han ikke
har merket noget til en slik virkning, — «jeg minnes ikke å ha vært
så legemlig sund og i full likevekt som nettop nu. Jeg vilde snarere
anbefale disse egne som et fortrinlig sanatorium for nervesvake og
nedbrutte mennesker, — det er mitt ramme alvor–. Hele hemme*
ligheten er å innrette sig fornuftig.»
I Karahavet hadde Fram med glans bestått sin prøve overfor
den løse drivis.
Den 9. oktober mens de satt og pratet efter middagsmaten,
begynte en øredøvende larm og hele Fram ristet. Det var den
første skruing. Alle mann på dekk. Fram klarte sig fint.
Isen satte på, men måtte under, og skuten løftet sig, — inntil et par
fot. — Den 11. begynner det så sakte å knirke og klage langs skibs*
siden. «Så stiger det gjennem alle tonearter, nu klager det i høie
syngende lyd, nu brummer det og knurrer det, så smeller det, og
116
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
