Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Driften over polhavet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
julehjem satt der folk i spenning, som ikke var fri for uro og angst.
De 13 i Fram ønsket nok de kunde meddelt sine at de satt trygt og
godt ombord i Frams uinntagelige festning.
Og så kom nyttår med sitt Janushode og gjorde op bestikket,
først og fremst Frams bestikk, — hvor langt mot nord og mot vest? —
hvor langt igjen? Første nyttår omkring 80. breddegrad, og lengde*
grad. Det var rikelig av begge slags grader igjen.
I februar var en fest uten vemod, solfesten, når solen igjen
dukket op, med nytt liv og håp, med en lengsel som spilte sjelens
vinger.
Og i mai kom den store festdag, som i de år tok sin glans av
et stort håp mer enn av minner. Der var spenstighet og vilje i de
armene som i de dager bar de unge rene flagg. Også Fram*karene
gikk i stort flaggtog den 17. mai. Nansen i spissen, bærende høit
et rent norsk flagg. Så kom Frams kaptein, Otto Sverdrup, med
Frams standart, et banner på 3 meter. Så kom musikken på en
slede, det var Hjalmar Johansen med trekkspillet, og derefter de
andre med forskjellige aktuelle faner og merker. Peder med en
lang harpun, kokken med gryten på ryggen. Blessing, den arbeids*
løse doktor, bar på toppen av en mektig stang en fane. En utspent
ulltrøie med N. A. Normal arbeidsdag.
Bakefter kom meteorologene, og så kom hundene, «Suggen» med
sløife på halen og så de andre firebente deltagere. Også disse
skjønte «togets tanke», for de gikk med gravitetisk alvor.
Fra det høieste iskoss holdtes tale for Fram som så lykkelig
hadde ført dem over 81de breddegrad. Tilbake til Fram, hvor
Nansen fra kommandobroen holdt talen for dagen, mens de tolv
stod på isen med opstilte faner. Så 3 X 3 hurra og dundrende
salutt med 6 skudd. Da satte hundene ivei, vettskremte av skud*
dene, og blev borte i mange timer. —
Der var krutt i stemningen i de årene. I 95 endog mobilisering.
Ikke ubetegnende for det underbevisstheten kunde gjemme på i de
årene, er den drøm Nansen forteller om den 28. desember 93. «En
uhyggelig drøm. Svenskene gjorde plusselig nattlig innfall i Bergen,
hele vågen var full av mudderprammer, stappfulle av soldater. Jeg
syntes jeg reiste i et tog utover Tyskebryggen sammen med en offi*
cer, vi hadde en kanon på vognen og skjøt på mudderprammen
med granater, jeg huket mig godt ned i vognen efter skuddet, da
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
