Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - På ski mot polen - I vinterhi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MED FRAM OVER POLHAVET
skade var en revne ned gjennem 5 måneders avleiringer på Johan*
sens kinn, en revne det lyste hvitt av en tid, det er siden beregnet
at det måtte bjørnekraft til for å trenge så dypt ned.
Langs det land de nådde til, var åpent vann. Kajakk og slede
byttet nu rolle. De bandt kajakkene sammen, satte sledene, som de
ikke torde skille sig av med, tvers over kajakkene. Kaifas og Suggen
var fremdeles med. Gang på gang måtte de op på isen igjen og
trekke og dra. Men tilslutt nådde de fritt vann. Så kunde Kaifas
og Suggen ikke lenger være sine venner til nytte. «Stakkars Suggen,
han var så rørende snild, og Kaifas, hvor stolt og prektig han hadde
gått på til det siste. Tro og utholdende hadde de slitt for oss
under hele ferden. — Slakte dem på samme vis som de andre kunde
vi ikke; vi ofret en patron på hver — Johansen skjøt min hund bak
et koss, og jeg hans ; — det var et tungt hverv.»
15. august satte de for første gang på to år foten på bart land.
De «nød i fulle drag landlivets gleder», de sprang som barn om*
kring på steinene, plukket mose og saksifraga og valmuer, og heiste
det norske flagget. Og tang og sel og sjøfugl, — og det blå hav
utover, — et jordens paradis for disse ismette karer.
Et stort festmål måtte til, — pemmikan og poteter, de siste, som
var gjemt til denne feststund. Og til dessert et nytt håp om å nå
hjem i høst.
Men efter en dags roing møtte de igjen isen, efter lang tid igjen
åpent vann, — et helt døgns seilas. Og så — stengt. De måtte
overvintre.
Igjen smått med mat, men en morgen meldte en bjørn sig uten*
for teltdøren. Nansens børsepipe stakk straks ut og bød den vel*
kommen.
I VINTERHI
Sist i august kom de til vestkysten av Frantz Josefs land, og
valgte her plass for sitt vinterkvarter, uten å ane at en måneds reise
lenger syd lå mr. Jacksons ekspedisjon.
Det første og viktigste var å skaffe mat og brensel. Bjørner og
hvalrosser måtte av. med livet, der var nok av dem. Jegernes klær
10 — Fridtjof Nansens saga.
145
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
