Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - I vinterhi - Opbrudd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
som jeg varmet i en kopp over lampen. Aldri før har jeg forstått
hvilken skjønn opfinnelse såpe igrunnen er. — Vann bet jo ikke
det ringeste på all denne tranen, bedre var det å skure sig med
mose og sand.» Allerbest var varmt bjørneblod og mose. Ansikt
og hår og skjegg var så svarte, det lyste hvitt av tennene, det eneste
hvite, i disse villmannsfjes fra stenalderen.
I dette ensformige halvsløve dvaleliv gikk tiden så tålelig like«
vel. De hadde noget av den norske vinterbjørns art, de kunde
sove det meste av døgnet, inntil 20 timer. Våken og halvvåken,
døse og drømme og glede sig til fremtiden. En primitiv naturstyr«
kes evne til å innstille sig efter omstendighetene og derved beseire
dem.
Tross ensformig kost, knugende mørke, evindelig frysing, mini«
mum av bevegelse, var helbreden hele tiden utmerket og humøret godt.
Tankene på deres egen fremtid fulgte som en parallell med
Frams drift. Hvor var Fram? Nansen beregnet at Fram var hjemme
i løpet av august eller september, og innen den tid mente han de
selv også var fremme. Det var en jakt fra Tromsø de hele vinteren
fablet om.
OPBRUDD
Mot våren begynte forberedelsen til videre ferd. De måtte ha
nye klær. Av ullteppene i den gamle soveposen laget de bukser og
trøier, av en teltduk laget de sytråd, av bjørneskinn en lett og varm
sovepose, men telt hadde de ikke lenger. Revene hadde besørget
det. Det meste av Framprovianten var mugnet og ødelagt, men som
før kom bjørnene som bestilt, den første var helt inn i døren til
dem. Jakten gav mosjon og oplevelser, som vanlig beretter Nansen,
så hver bjørnehistorie blir et spennende og underholdende eventyr.
Så skrev Nansen en reiseberetning, la den inn i en metallcylin«
der og hengte den op i mønestokken.
Polarforskeren Evelyn Br. Baldevin fant i 1902 Nansens vinter«
leir og tok cylinderen med sig. I 1930 sendte han den som gave
til det norske utenriksdepartement.
Den 19. mai 1896 sa de sitt vinterhi farvel, og begynte den
eventyrligste ferd noen har gjort. Med kajakk og slede men uten
hunder.
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
