Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Fram over Polhavet - Hjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Otario. Han var nettop kommet fra en videnskapelig ekspedisjon
til Novaja Semlja, og nu var det hans mening å gå op langs iskan*
ten og søke efter Framekspedisjonen. Nu stillet han sin yacht til
Nansens rådighet. Om kvelden kom fru Eva Nansen og Nansens
sekretær.
Efter en glimrende fest i Norges nordligste by, ishavsgastenes
by, flyttet de og Johansen ombord i den komfortable yacht.
Telegrammene strømmet fremdeles inn.
Men Fram ? Med gru tenkte han på om høsten skulde gå
uten bud kom.
Den 20. august om morgenen, mens han klær sig, banker Sir
George på, der er en mann med et telegram, selve telegrafbestyreren,
han trodde det telegrammet vilde interessere Nansen, sa han.
I næste øieblikk rev Nansen med «litt dirrende» hender tele*
grammet op:
Skjærvø 2% - 1896, kl. 9 fm.
Doktor Nansen.
Fram ankommet hertil dags dato i god behold. Alt vel om*
bord. Avgår straks til Tromsø. Velkommen hjem.
Otto Sverdrup.
Det var vel Nansens genius’ største triumf. — Det var som han
vilde kveles, og det slapp bare ut av ham: Fram er kommet! Baden*
Powell gjorde et langt hopp bort på gulvet, Johansen strålte som
en sol, sekretæren løp frem og tilbake, og telegrafbestyreren stod i
midten og nød virkningen han hadde frembragt, og Nansen forsvant
inn i lugaren til sin hustru og ropte: Fram er kommet!
Nansen leste telegrammet mange ganger før der kom trygghet
over ham, at det hele ikke var en drøm.
Da Otario næste dag gled inn på Tromsø havn, lå Fram der,
sterk og bred og værbitt. Straks ankeret falt, var Otario entret av
Frams staute karer. «Det gjensyn som nu fulgte, skal jeg ikke for*
søke å skildre. Jeg undres om nogen av oss hadde mere enn én
klar følelse: vi var igjen samlet alle sammen, — vi var i Norge, —
vi hadde fullført vårt hverv.»
156
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
