Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De arktiske reisers hvorfor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE ARKTISKE REISERS HVORFOR
frostsprengte skikkelser i svære klær, nogen ranke og kraftige, andre
bøiet og svake, så de knapt kan slite sig frem foran sledene, mange
uttærte og døende av sult, kulde og skjørbuk; men alle ser de utover
mot det ukjente, hinsides solnedgangen, hvor kampens mål skal
finnes.
Hvad søkte de i isen og kulden?
Først og sist er polferdenes historie en eneste stor utfoldelse av
det ukjentes makt over menneskesinnet. — Ingensteds har hvert
nytt skritt kostet så meget slit, så mange savn og lidelser, ingen*
steds har vel de vunne opdagelser lovet mindre materielle fordeler, —
og likefullt stod alltid nye krefter ferdig til å storme videre, og
flytte verdens grenser lengere ut. — —
Visstnok har ishavsferdene gitt menneskene materielle verdier,
som rike fiskerier, hval* og selfangst og annet; de har gitt viden*
skapelige verdier i kunnskap om ukjente strøk og forhold; men de
har bragt ulike meget mere; de har herdet menneskeviljen til over*
vinnelse av vanskeligheter; de har vært en skole i manndom og
selvovervinnelse, og har holdt mannsidealer frem for den opvoksende
slekt; de har gitt fantasien næring, har gitt barnet eventyret, og de
har løftet den voksnes tanker fra hverdagens strev.
— — — Det er først langt frem i historiens fulle dagslys at
menn drar ut med det bevisste mål å utforske det ukjente for det*
tes egen skyld. For hine tidlige fangstmenn var det vel nye felter
og mulig jaktbytte som drog; men også dem har eventyrlysten og
det ukjente drevet, bevisst eller ubevisst, — så dypt i menneske*
sjelen ligger denne guddommelige makt, drivfjæren kanskje til de
største av våre handlinger. I alle strøk og til alle tider har den
drevet mennesket fremad på utviklingens bane, og så lenge men*
neskeøret hører bårebrytningen over dype hav, så lenge menneske*
øiet følger nordlysjaget over tause sneland, sålenge mennesketanken
søker fjerne kloder i det endeløse rum, så lenge vil det ukjentes
eventyr føre menneskeånden fremad og opad.»
175
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
