Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nye polplaner - Scott—Amundsen. Et brev til Sir Clements Markham. Siste plan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYE POLPLANER
«Jeg vet hvad det blir,» sa Eva, «du reiser igjen ifra mig.»
Nansen så på henne, sa ikke et ord, vendte sig og gikk ned i
hallen.
«De skal få Fram.»
Da Nansen fra sitt møte med fru Eva, — med en tvil, eller et
nei vendt til ja, — gikk ned til hallen, så han hvor spent Amundsen
satt der og ventet. Da stod det også klart for ham hvad et nei
vilde si for Amundsen nu, det vilde stenge den eneste veien han
hadde. Mens han selv, som han også sa til Amundsen, hadde op*
gaver nok.
Den 7. juni 1910 stod Nansen på tårntaket og så Fram gå ut
fjorden med Amundsen på kommandobroen. Eva var død, — i
desember 1907. Nu drog Fram avgårde. Og han selv var til*
bake.
«Den bitreste stund i mitt liv.»
Det var mange år efter den dag at han gav sin sønn den
betroelse, den stemmer med brevet til Markham i 1913, der han skriver
at det var «med blødende hjerte» han gav Sydpolplanen fra sig.
I øieblikke som den junidagen på tårntaket kunde det bort*
givne kjennes som den «bitreste stund». Men, i hans store sinn fikk
den slags stunder likevel ikke lov til å bli mer enn sjeldne «skygger
av sekunder».
Da Amundsen fikk Fram, gikk han igang med å forberede
Frams 3dje ferd til arktiske egne. Nansen hjalp ham med dette.
En komité blev dannet, med Nansen som formann. På hans råd
reiste Amundsen til Bergen og studerte havforskning under professor
B. Helland*Hansens ledelse, i 1907 og 08. Det gjaldt bl. a. å få
kontrollert forskjellige resultater fra den første Framferd, med de
nøiaktigere undersøkelsesmidler man nu hadde, takket være ikke
minst Nansens forbedringer av instrumenter og metoder. Med denne
ypperlige bistand fra Nansen og Helland*Hansen kunde Amundsen
legge frem en plan som vakte stor opmerksomhet.
En utrustning for 7 år kostet mange penger, og der blev vanske*
ligheter. Dertil kom at Peary plantet stjernebanneret i Nordpolens
akse i 1909, og dermed var det slutt med sensasjonsinteressen hos
179
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
