Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste — Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
Men en må sove. Om få timer kommer trålen op, og da er
det til å arbeide hele natten med å hale temperaturer, og hente op
vannprøver fra dypet. — Sove, som en bare kan på sjøen.»
En kveld, «under ophalingen av loddlinen för min nyopfunne
vannhenter i full fart like mot blokken, linen sprang, og det dyre*
bare instrument med dets kostelige termometre forsvant i dypet.
Det var som et stikk gjennem hjertet et øieblikk, — blodet stod stille;
i det instrumentet var nedlagt måneders arbeide».
Men en annen kveld hendte noget gledelig:
«I dagevis siden vi for fra Jan Mayen har vi speidet efter
maneter, natt og dag. Nu endelig sees de første. — Den’store hov
må ut, mens vi spiser til kvelds. Gran undersøker overflateplank*
tonet. Stor glede! Plutselig optrer nu Ceratium tripos — en kisel*
alge som gjør morild — i mengde — altså kystvann, eller vann fra
bankene, — just hvad vi efter manetene må vente.
Hvad vil nu hoven bringe? Den blir hivd inn. Spent for*
ventning. Men da den kommer op full av maneter og mellem dem
mylder av fiskeyngel, da blir gleden ombord vill. Gran gikk om*
kring og sang og danset. Kapteinen kom ut fra sin kahytt i bare
skjorten, og vilde ikke tro det før der blev presentert ham en tal*
lerken full av sprellende yngel.
Like ned til Jakob, så måtte han frem med sin tannbyll i stort
kjake*klæde, og stå og se på hoven som var kommet op med dette
vidunderlige: fiskeyngel, ren torskeyngel, — midt i havet mellem
Norge og Jan Mayen, seksti mil fra land. Gleden smittet alle om*
bord. Et nytt skritt fremover til forståelsen av havets dyreliv.»
I begynnelsen av august er de opunder isen i Danmarkstredet
mellem Grønland og Island, hans gamle valplasser fra toktet med
«Viking». Han står og stirrer innover de svære flak med koss og
flater i hemsk Ishavsensomhet, ubetrådte og usette. De andre vilde
inn på isen. Men Nansen hadde ikke noget ønske om å komme
derinn, hadde ikke noget der å gjøre.
«Men som jeg stod der og stirret innover, da kom den likevel
denne lengselen efter igjen å være derinne, igjen å komme op på
et koss for å speide efter fremkomst, — det er spenning, det er handling
i det liv.»
196
#
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
