Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i 1905
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSEN I 1905
La oss tro at vårt trefarvede flagg alltid hver syttende mai må
vaie fritt på stangen som i dag over et folk med tro på sig selv
og med tro på sin fremtid.» —
Der stod gjenlyd av den tale langt utenfor Norge. «Nu er
Nansen løs igjen», skrev de i Sverige.
Den 18. og 25. mai blev konsulatloven nektet sanksjon, og mini*
steriet nedla sine embeder.
Den 7. juni erklærte stortinget at foreningen med Sverige var
opløst som følge av at kongen hadde ophørt å fungere som norsk
konge.
Men næste dag sendte Nansen bladet Standard i London et
telegram, hvor han opsummerer hvad der er hendt og hvorfor. «Det
er vårt håp at det svenske folk vil forstå at dette er den beste løs*
ning, at unionsopløsningen ikke vil møte nogen protest i utlandet.
Jeg kan tilføie at der er ikke nogen uvilje mot Sverige, hvilket klar*
lig bevises ved vårt ønske om å se en prins av huset Bernadotte på
den norske trone».
Folkeavstemningen 13. august med 368 208 ja og 184 nei var et
bevis for at hele det norske folk stod bak storting og regjering.
Avstemningen var forlangt av Sverige, og resultatet styrket Norges
stilling i den europeiske opinion.
Under Karlstadforhandlingene om vilkårene for unionens avvik*
ling vakte Sveriges krav om de norske grensefestningers nedleggelse
stor harme i Norge, og det norske motkrav om en nøitral sone fra
sydenden av grensen op til Kongsvinger var hard kost for svenskene.
Partiene stod i Karlstad som «fjell mot fjell».
I begge land mobilisertes der, — Løvland satt med klokken i
hånden for å notere fredsbruddets øieblikk.
I denne ophissede tid lød der et rolig ord fra Nansen i «Ver*
dens Gang ’» og «Morgenbladet».
HVAD VI VIL
«Vi har villet hevde vår selvbestemmelsesrett i egne anliggen*
der. PIvad vi nu frem for alt vil, er derfor en fredelig avvikling av
unionsopløsningen, og vi er alle enige om to ting; på den ene side
å hevde Norges selvstendighet og verdighet uten prutning, på den
annen side å ønske istandbragt betingelser for et godt og vennskape*
1 24. september — «Hvad vi vil».
217
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
