Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Hjemsendelse av 437 000 krigsfanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
vanskeligere å komme ilag med sovjetregjeringen i Moskva. Uten
dens hjelp var det umulig å få fatt i fangene i Sibiria og Russland.
Men sovjetregjeringen stod fiendtlig mot hele Europa.
Utenrikskommissæren Tchitcherin forklarte for Nansen at sovjetregjeringen
ikke anerkjente Folkenes Forbund, derfor kunde han ikke
underhandle med Nansen. Hvad denne besvarte med å forlange sitt
tog parat innen to timer. Det hjalp. Nansen hjalp så russeren
forbi det farlige punkt ved å foreslå at han overfor Russland
optrådte ikke som representant for Folkenes Forbund, men for de
enkelte regjeringer, og en tilfredsstillende overenskomst var snart
ordnet.
Sovjet skulde sende minst to tog om uken til vestgrensen, mest
Narva, med fanger fra Russland og Sibiria, og dit skulde Nansen
bringe fanger fra Tyskland og Central-Europa, og disse sendes
videre med de tog som vendte tilbake. Ved grensene oprettedes
konsentrasjonsleire, — karantene- og desinfeksjonsanstalter for
avlusning, og bad og opklædning. Tiltross for at russerne ved den tid
var i krig med Polen, og trengte mest mulig jernbanemateriell der,
holdt de overenskomsten og førte til tider flere fanger frem enn de
hadde lovet. Regjeringer i de land som skulde motta fanger fra
øst, eller gi gjennemgang for dem, hadde engstet sig for at fangene
skulde føre farlig smitte med sig, men ved den forebyggende
ordning Nansen fikk istand, bortfalt engstelsen, og alle disse
gjennemgangslandene hjalp til efter beste evne med å oprette leire og skaffe
tog, og hjelpe Nansens folk på alle måter.
Det vanskeligste og hårdeste arbeidet, sier Nansen, var her som
vanlig å skaffe penger, til transporten, leire, klær, mat o. s. v. Hvor
skulde de finnes? Folkeforbundet hadde ikke penger, de land som
skulde ha fangene hjem heller ikke. Men så fikk han meddelelse om
at der skulde være noget igjen av de penger som endel regjeringer
hadde lovt til et lån for rekonstruksjon av Central-Europa. Nansen
fremholdt for den kommisjon som stelte med dette, at det å bringe
krigsfanger tilbake til produktivt arbeide var økonomisk
rekonstruksjon, og kommisjonen var enig. Det lyktes Nansen å få overtalt
endel regjeringer til det samme syn, og efter lange forhandlinger
fikk han løfte om lån av de penger som trengtes foreløbig.
Folkenes Forbund formidlet således for første gang internasjonalt lån for
land som selv ikke kunde skaffe sig kreditt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
