Fridtjof Nansens Saga / 259 (1931) Author: Jon Sørensen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Hjelp til russiske landflyktige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Russland, ikke til
Bulgaria kunde de
komme, altså til
Tyrkiet. Det blev ingen
lysttur. Næsten ikke
mat og vann.
Skuten synkeferdig.
Endelig nådde den
Konstantinopel.
Jubel ombord. Men,
de fikk ikke komme
iland. En slepebåt
kom for å slepe
«Triton» gjennem
Bosporus ut i
Sortehavet igjen. Men da
blev det et raseri ombord, mange russere sprang på sjøen. Da kom
en engelsk damper til hjelp, kapteinen skremte det tyrkiske politi, og
russerne fikk komme i land, og blev internert på en inngjerdet mark,
på bare bakken. Her fant Nansen dem. Han henvendte sig til den
russiske regjering, den henviste ham til den bulgarske. Imens hadde
flyktningene en fryktelig tilværelse i sin elendige leir. Døden
begynte å gjøre sitt bytte, og vilde ha gjort ende på de fleste av dem,
om ikke miss Anna Mitchell hadde samlet penger fra den
amerikansk-europeiske koloni i Konstantinopel. Litt brød og en kopp tynn suppe
pr. dag. Da Nansen den 9. juni besøkte leiren, var de innsamlede midler
brukt op. Flyktningenes penger, 700 tyrkiske pund, hadde det
tyrkiske politi tatt fra dem.

Nansen, fru Erichsen, fru Sigrun Nansen, Chr. Erichsen i Erichsens hjem.

Den bulgarske regjering vilde ikke ta flyktningene tilbake, den
tyrkiske vilde ikke tillate dem å bli i Konstantinopel, andre land
nektet også å ta imot dem.

Nansen anvendte nu av de midler han hadde fått av den danske
bokhandler, Chr. Erichsen, til foreløbig underhold av dem. Senere
fikk han den store amerikanske organisasjon «Near East Relief» til
å underholde dem et par måneder mot Nansens garanti for en
endelig ordning. Så fikk han Frankrike til å ta mot en del av dem,
og til slutt tok den russiske regjering imot resten.

Disse to eksempler er to blandt mange som viser hvad

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>