Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Kampen mot hungersnøden i Russland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
Bekjent med nøden i Russiand hadde Nansen våren 1919 rådført
sig med Herbert Hoover i Paris om hvad man skulde gjøre for å
hjelpe det russiske folk. De blev enige om å foreslå for Det Høie
Råd å få istand en organisasjon for å sende mat og annet nødven*
dig til Russiand. Amerika var villig til å gi den nødvendige
kreditt.
Den 3. april 1919 sendte Nansen brev til Det Høie Råds fire
medlemmer, president Wilson (Amerika), Clemenceau (Frankrike),
Lloyd George (England) og Orlando (Italia), og foreslo en nøitral
organisasjon laget for å skaffe mat til russerne.
Det Høie Råd svarte den 17. april og gav Nansens forslag den
varmeste tilslutning, «det er oprørende for menneskeheten at millio*
ner av menn, kvinner og barn skal mangle den mat og de nødven*
dighetsartikler som gjør livet utholdelig.»
Men tilslutt kom en betingelse : at alle fiendtligheter i Russiand
måtte ophøre. Dette svar skulde Nansen ha avsted. Men flere av
Det Høie Råds regjeringer nektet anvendelsen av sine trådløse stasjo*
ner, den russiske regjering var jo ikke anerkjent. Samtidig motar*
beidet de russiske emigranter i Paris Nansens forslag på det kraf*
tigste.
Vi må erindre at Sovjet*Russland på den tid blev angrepet fra
alle kanter, innringet av sine russiske fiender, som fikk støtte fra
Vest*Europas regjeringer. Fortvilet over at kostbar tid taptes, reiste
Nansen fra Paris til Norge for selv å reise til Russland. Endelig
kom telegrammet trådløst avsted fra Berlin 4. mai. Tchitcherin svarte
straks, med varm takk til Nansen, men med absolutt avvisning av
Det Høie Råds betingelse. A inngå på denne vilde være det samme
som å legge Sovjet*Russland åpent for motrevolusjonens og de alli*
erte makters intervensjonspolitikk.
Sovjet var villig til virkelige underhandlinger om fred, men
ikke under et tilsynelatende humanitært arbeides maske.
Tchitcherin foreslo et møte i utlandet mellem Sovjets represen*
tanter og Nansen og hans medarbeidere til å drøfte de nødvendige
spørsmål.
Men Det Høie Råd fastholdt sin betingelse, og dermed måtte
hele foretagendet opgis.
Det var Nansens overbevisning, at «hadde underhandlinger ført
til målet, vilde stillingen i Europa ha vært en helt ånnen enn den
263
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
