Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Kampen mot hungersnøden i Russland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
befri sine egne land for de brysomme flyktninger var en lønnsom
form for næstekjærlighet, men å hjelpe bønder i Russland fra å dø,
det var å elske sine fiender, bolsjevikkene i Moskva, og det bud var
ikke skrevet i politikkernes hjerter.
På Folkeforbundets Forsamling i Genf den 9. september 1921,
på selve 25*årsdagen for Frams hjemkomst fra polen, og ennu ster*
kere den 30. september forsøkte Nansen å vekke politikernes edlere
følelser. Det viste sig med forferdende uhygge at adskillige poli*
tikere ikke hadde slike følelser når det gjaldt Russland.
Hver dag minket muligheten for å kunne bringe hjelp. Snart
vilde vinteren lukke Russlands beste transportveier, elvene og kana*
lene, og millioner vilde være prisgitt sultedøden.
Polarhavets is var lettere å overvinne enn ismuren Nansen møtte
i Genf. Den sterke kar stod blek av sinnsbevegelse, den malmfulle
røsten vilde svikte:
«— — Er det mulig at Europa kan sitte rolig og ikke gjøre nogen
verdens ting. — Jeg kan ikke tro det. Jeg føler mig overbevist om
at Europas folk vil tvinge sine regjeringer til å ta beslutningen om
hjelp. Jeg tror at det største antall av de regjeringer som er repre*
sentert i denne sal vil slutte sig til rekken av de få som allerede har
handlet. En rekke mindre regjeringer har allerede ydet hjelp. Hvis
de andre bare vilde ofre hvad en halv bataljon soldater koster, vilde
de nok finne pengene. Kan de ikke gjøre det? La dem da si det
åpent; men la dem ikke sammenkalle komiteer og konferanser og
diskutere natt og dag og måned efter måned mens folk ligger og
dør av sult.
Det mandat som jeg fikk fra den konferanse på hvis vegne jeg
handler, går ut på å appellere til regjeringene. Jeg vil gå på, og jeg
vil forsøke å samle Europas folk til å avvende denne historiens største
redsel, og jeg tror hvad så enn denne forsamling beslutter, at vi vil
være istand til å gjøre noget for å lindre den hårde lidelse som finnes.»
«I menneskehetens navn, i navn av alt som er edelt og hellig, appel*
lerer jeg til dere som selv har hustru og barn hjemme, å tenke på
hvad det betyr å se kvinner og barn dø i millionvis. Fra dette sted
appelleres til regjeringene, til Europas folk, til hele verden om hjelp.
Skynd dere å handle, før det er forsent å angre.»
Representanten for Serbia, det land for hvis skyld Russland gikk
i krigen, svarte at russerne måtte heller dø enn at den russiske regje*
266
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
