Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Kampen mot hungersnøden i Russland - De greske flyktninger. Historiens største folkeflytning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
sine smuler med Russlands sultende. Nansens eget land var det første
som sendte sin hjelp, for 700 000 kroner i tran og fisk. Hadde de
andre land gitt i samme fo.rhold som Norge, vilde der blitt mat
nok. Danmark fulgte efter, Sveriges Røde Kors underholdt
10 000. Amerika tok på sig underholdet av 2Va million barn, en
forening i England 250 000, Sovjet selv hjalp 2{U million mennesker,
skaffet 600 000 tonn såkorn, 150 millioner gull*rubler. Fra Amerika
kom 60 millioner dollars, derav 20 fra regjeringen mot at Sovjet
gav 10. Kvekerne underholdt 65 000 barn, den engelske regjering
sendte varer for 250 000 pund, Holland 4 000 tonn mat, fra Frank*
rike kom 6 millioner francs, fra Amsterdam for 2 millioner mark i
medisin og 1 2 million gylden i mat, italienske socialister gav 27a
million lire i mat, og paven 1 million lire, en engelsk avis 20000
pund o. s. v.
Ved denne hjelp som således strømmet til, vesentlig ad privat
og halvoffisiell vei, blev godt 10 millioner mennesker underholdt i
mange måneder gjennem Nansens og Hoovers organisasjoner.
Nansen var flere ganger i Russland, för over store strekninger
for å se tilstanden og organisere hjelpearbeidet.
Flekktyfusen raste, millioner døde av den, den smitter ved lus,
dødeligheten er stor, smittefarligheten særlig stor for eldre folk og
utlendinger. Av Nansens vesle følge blev de tre syke, og de to av
disse døde. Nansen forlangte at hans folk skulde klæ sig i glatt,
tett lærtøi, så lusene ikke kunde få feste eller finne nogen åpning å
v _
krype inn i. Enda var der anledning til å bli bitt. Quisling blev
bitt i nakken, det var ikke uten spenning å gå og vente inkubasjo*
nens 10 — 12 dager, heldigvis var nettop den lusen ikke infisert.
Alle Nansenmisjonens stasjoner hadde lister over det antall
mennesker som kunde få mat vinteren igjennem. Men ryktet om
mathjelpen rakk langt ut, til mange flere enn de på listene. Men
skulde alle få, vilde ingen bli reddet, de vilde alle omkomme i
løpet av vinteren, efter en forlenget dødskamp. ,
Det var hardt å måtte gjøre sig hard, — se de uttærte mødre,
døende barn, se dem sulte, se dem dø, uten å kunne rekke dem
hjelp.
Hvad Nansen gjennemlevde i Russland gjorde hans hår hvitt.
Flere år efterpå kunde han si: Jeg har en nattemare alltid av de
ting jeg så.
272
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
