Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - De greske flyktninger. Historiens største folkeflytning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
vei ut av den nuværende forvirring og opløsning i Europa, er å nå
frem til mer forståelse folkene imellem.
Et annet folks synsmåter, handlinger og forhold må bedømmes
mest mulig ut fra dets egen psykologi, tenkesett og forutsetninger,
og ikke fra våre. — I denne bok er det forsøkt uten forutfattede
meninger, uten lidenskap og uten å ta parti, å gi en kort fremstilling
av de nuværende sociale, og særlig de økonomiske forhold i dette
store, ulykkelige land, slik som jeg ser dem efter de inntrykk mine
medarbeidere og jeg selv har fått under vårt flerårige arbeide, og
efter de oplysninger vi har kunnet samle fra hvad vi anser for de
mest pålitelige kilder.»
Nansen gir oss et begrep om hvad Russland betyr i verdens*
husholdningen, dette veldige rike, med et areal som halve Europa,
med et folketall som i 1914 ansloes til 138 millioner mennesker, på
det nuværende sovjetforbunds område; skjønt verdenskrigen og
revolusjonen tok 22 (2 pluss 20) millioner menneskeliv, var folke*
tallet i 1926 146.5 millioner. Med vanlig tilvekst, skulde folketallet
nu (1931) vært bortimot 160 millioner.
Et kornareal som var 34 procent av verdens dyrkede mark, med
en kornproduksjon, — tross primitiv dyrkning — og en korneksport
som var flere millioner tonn større enn Canadas, U. S. A.s og Ar*
gentinas tilsammen. I 1913 var Russiands kornutførsel over 10 mil*
lioner tonn. Men i 1922 var avlingen nede i det halve, og i hun*
gerdistriktene hadde IV’s million bønder mistet alle sine dyr.
«En fornyelse av livet på de umåtelige stepper, en gjenoptagelse
av forbindelsen mellem østens store bondebefolkning og det altfor
industrielle Central* og Vest*Europa vilde ha en innflytelse på den
internasjonale økonomiske likevekt, som det er unødig å fremheve.»
«Russlands betydning i verdenshusholdningen er ikke avhengig
av de skiftende regjeringer. Alle regjeringer er forbigående. Folket
og folkesjelen er det varige. Vest*Europas fremtidsmuligheter kan
man tvile på, men at det russiske folk har en stor fremtid for sig,
og vil få en stor misjon å fylle i Europas og verdens videre liv,
kan der vanskelig være tvil om.»
«Den russiske folkesjel har enda ikke kunnet avkaste det vest*
européiske åk og komme til fri utfoldelse, den har ennu ikke funnet
formen for sin sannhet. Men dens tid vil komme. . . Når en leser
den russiske litteratur, eller kanskje enda mer når en hører den
275
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
