Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
«ET BEDRADD FOLK»
Hans siste redningsopgave blev å frelse de ulykkelige rester av
det armenske folk. Krigsfangers og flyktningers saga er en sum av
lidelser som vanskelig kan skildres i ord, sier Nansen, men veier
lite mot den armenske tragedie med alle dens redsler.
I forordet til sin bok: Gjennem Armenia, sier Nansen:
«Det er mitt håp at kjensgjerningene vil fra disse blade rope til
Europas samvittighet.»
Europas politikk overfor Armenia er i sin ublodige passivitet
en ikke mindre skam enn alle tyrkernes bloddryppende massakrer.
Folkeforbundets Råd hadde gjentagne ganger drøftet om noget kunde
gjøres for de armenske flyktninger, som var i stor nød i forskjellige
land, og opfordret sin høikommissær Fridtjof Nansen til å ta sig
av også dette spørsmål. Klar over ansvaret ved å ta på sig så vanske*
lig et arbeide, sa Nansen nei, men lot sig tilslutt overtale til sam*
men med det Internasjonale Arbeidsbyrå å gjøre et forsøk, og For*
bundets Forsamling stillet en sum til rådighet til undersøkelser og
forberedelser.
Av representantene for de armenske flyktninger var der sendt
en plan til Forbundets Råd om overføring av 50 000 armeniere til
Sardarabadørkenen i Armenia, som kunde dyrkes op ved hjelp av
vanning. Utgiftene beregnet til 1 million pund.
Europas vestmakter og U. S. A. hadde forpliktet sig til å gi det
armenske folk et «nasjonalt hjem», som Folkeforbundet gang på
gang hadde stillet i utsikt.
Der blev da laget en kommisjon av sakkyndige i vannings* og
jordarbeide; nordmannen kaptein Quisling blev dens sekretær, og
Nansen leder. Denne kommisjon drog til Armenia i 1925, og hvad
den så og oplevde, har Nansen skrevet om i boken Gjennem
Armenia (i 1927).
I forordet takker Nansen sine elskverdige og utrettelige med*
arbeidere for deres dyktige og opofrende arbeide og for det fortreffe*
lige samvirke.
Det er den vanlige karakteristikk Nansens kolleger får fra Nansens
side, og hvor kollegene får ordet, faller det likeså varme ord om lederens
evne til å inspirere sine medarbeidere til å yde det best mulige arbeide.
282
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
