Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
menske problem, da flyktningene der er langt borte fra sitt fedre*
land. Men de må reddes fra sultedøden, og der er da ikke nogen
ånnen utvei enn å hjelpe dem til å underholde sig der de er.
Da Nansen skuffet, bitter og harm bad sig fri fra sin stilling
som Folkeforbundets høikommissær, sprang de op den ene efter den
annen, selv av hans motstandere, og bad ham om endelig å bli
stående.
Også hans motstandere kunde regne ut at det forlis Folkefor*
bundet vilde lide i menneskehetens omdømme hvis han gikk, vilde
ingen annen mann kunne erstatte.
For de mange tvilende tilhengere av Folkeforbundet var Nansen
deres hjelp til å tro. Ham tvilte de ikke på. Han realiserte i sine
gjerninger idéen som Folkeforbundet søkte sin livsrett i. Troen på
ham og på hans tro har vært med til å holde Folkeforbundets
aksjer oppe.
Forbundet hadde voldt Nansen bitre skuffelser; men han gikk
ikke fra sin post, slapp ikke sitt merke. For han trodde, han vilde
tro på retten og makten i idéen Folkeforbundet var skapt på.
Nansen trodde at vilde menneskene og deres ledere realisere
den idé, da blev der utvei og frelse. «Lykkes det ikke å nå frem
ad den vei, da ser jeg ikke nogen redning, — da er jeg redd for at
den europeiske civilisasjon ikke lenger er utviklingsdyktig, den er i
virkeligheten dødsdømt.»
Med en tro som flytter berg, tok han igjen lasset på sig. Kort
før hans død blev hans stilling som Forbundets høikommissær for*
lenget på 10 år.
I det lange løp vil Grønlandsferdens og Framferdens strålende
bedrift blekne for Nansens bedrift i det siste tiår av hans liv. Den
skuten han stod på da, som en frelsende los, den er ikke som polar*
havets Fram forlengst i trygg havn, den er, så lenge menneskesinn
er som de er, i urent farvann og utrygt vær; men, — er det Nansens ånd
bak de øine som fra kommandobroen søker vei og leder styringen?
— Det blir alltid spørsmålet. —
Nansens tanker, ord og ånd og gjerninger vil være med som en
hånd på rattet, det er et håp. Nansen knyttet sitt håp tross alt til
Folkenes Forbund. «Håpet om å bringe folkene en lysere, fredeligere
fremtid må ligge i å utvikle og styrke Folkenes Forbund; det må
291
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
