Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nobels fredspris til Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
seirherrene. Og likevel er der de forvillede som taler om den neste
krig, — skjønt de må vite at d e n krig blir ødeleggelsen. Den kan
ikke bli annet enn Europas undergang.
Vi er på vei tilbake til barbariet. Den som reiser gjennem
Trakia og ser hele folk på landeveiene med sine eiendeler, han må
få en følelse av at vi er kommet tilbake til folkevandringens dager.
Vi er kommet så langt at vi i ro kan tale om den ting å utslette
hele folkeslag. Hele bygdelag dør ut i Volgadistriktet. Vi må til*
bake, ikke mot barbariet, men mot den gamle kristelige urdyd,
brorskapsfølelsen, nettop den som Alfred Nobel så på som kjernen
i alt. Det som nu trenges mest, er den offervillige, aktive menne?
skekjærlighet, som kan gjenopbygge hvad krigen har revet ned.
Redningsmidlet er vanskelig å finne, men det som gir oss håp, er
Folkenes Forbund. Svikter også det, er allting forbi. Men jeg tror
ikke det vil svikte. Vi må sette alt inn på å styrke Folkenes For?
bund. Jeg tror at det da vil ha en stor fremtid. Det skal da lyk?
kes oss å arbeide mere og mere henimot menneskehetens forente
stater.
Når jeg står her idag, må jeg tilstå at jeg hadde håpet nu å
kunne vende tilbake til min videnskap, til alt det som har hopet sig
op. Men jeg har en følelse av at jeg har gjort så altfor lite, og
denne store belønning nagler mig fast til det arbeide jeg har
begynt.»
Nobelprisen var det år kr. 122 000. Nansen anvendte en del
av det til oprettelsen av to store landbruksstasjoner i Russland, som
skulde lære bøndene et moderne, maskinelt landbruk, og en del i
arbeidet for greske flyktninger.
Den danske bokhandler Chr. Erichsen gav Nansen en lignende
sum, som, med den samme fordeling, blev anvendt til de samme
formål.
Chr. Erichsen, som gav hele sin kontante formue til Nansens
hjelpearbeide, gjorde dette i det håp at andre rikmenn vilde følge
hans eksempel. Ingen rikmann fulgte eksemplet. Utenfor hvad der
innkom fra enkelte regjeringer, og fra paven som gav 1 million lire,
var det fra de brede lag, ja ofte fra de fattiges smuler, at hjelpen og
hjertelaget kom.
298
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
