Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nobels fredspris til Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
skeheten mer ondt enn godt ned gjennem tidene.» — Han minner
dem om Oxenstiernas berømte ord til sin sønn: «Du skulde bare
vite, med hvor liten visdom verden blir styrt.»
«— — det europeiske samfund er en ball i hendene på samvit*
tighetsløse spekulanter, politiske spekulanter, pengespekulanter, —
klodrianer for en stor del, undermålsmenn som ikke forstår hvor det
bærer hen.»
Grunnstemningen i folkene er håpløshet, mistillit til alt og alle.
Uten tillit blir det ingen fred, bare fortsatt krig, uten blod, men
blodig nok.
Nansen tror ikke på det enkelte lands politikere, redningen er
samarbeidet av alle nasjoner i ærlig vilje. Men han tror på Folkenes
Forbund, han forteller hvad det allerede har utført av fredsarbeide
ved sin megling og ordning av vanskelige konflikter mellem nasjo*
nene, av hjelpearbeide for krigsfanger og flyktninger. Hans tro på
Folkenes Forbund gav ham «troen på morgenrøden».
I desember 1926 talte Nansen igjen ved fredsprisens utdeling (for
1925 og 26) til Dawes og Locarnomennene Briand, Chamberlain og
Stresemann.
Nansen kan igjen holde mønstring over verdens tilstand og
Folkenes Forbunds andel i den.
I 1923 så det mørkt nok ut. Fredsbetingelser som er diktert av
hat og lyst til hevn, avler enda mer hat, når den beseirede part ikke
kan betale. Frankrike tok Ruhrområdet. Et voldsomt hat til Frank*
rike bredte sig i det tyske folk. Og forholdet vakte forstyrrelse i
hele det européiske produksjonsliv. Man talte om den næste krig.
Da kom fra Amerika den idé å ta Tysklands ydeevne op til viden*
skapelig undersøkelse. Dawes blev formann for komiteen. Dawes*
planen av 1924 gav Tyskland de nødvendige lettelser og den forut*
satte Ruhrs rømning og gjenforening med Tyskland. Det virket
straks på Europas økonomiske liv. Tilliten kom tilbake.
Et annet viktig skritt på fredens vei var Genferprotokollen,
som Folkeforbundet vedtok høsten 1924. Her blev for første gang
slått fast at angrepskrig er en forbrytelse, at alle mellemfolkelige
stridigheter skal avgjøres ved voldgift eller domstol.
300
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
