Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kanten av lannet. Gårdene står mørke og livløse
på den hvite snøen, bare røken stiger lat opp igjennom
pipene. Kvinnfolkene arbeider, mens karfolkene sitter
inne og henger; utenfor er det sprettende ski-føre,
i fjellet er nokk av vilt. For et vinter-liv her kunne
leves, hvis de bare lærte å bruke skiene . ..
Det bar videre fram, langs snø-kledde lier, over
fiske-vann som sov unner isen og snøen, og ventet
på sommeren. Og så gjennom vakre små skog-teiger,
med et hare-slag over veien nå og da. Pus hadde
svær snø å streve i nå stakkar.
Etter hvert halte jeg inn på karene med skiene
mine, så jeg kunne se dem i svingene av veien forut;
jeg la på sprang, og nådde dem virkelig.
For en jubel å kjenne skiene unner bena, og
så — når det suste utfor en bakke! — Dette var
vel a’ent til liv enn å traske i regn og bløyte i Bergen.
Sledene var snart av sikte.
Men der kunne det bli et pent hopp over veien.
Lysten til å prøve de gamle kunster våknet med ett:
Noen slag opp i bakken, og så utover ... Å, så det
gjør godt, en føler seg himlen nærmere. Men sekken
må av; enda høyere opp, enda mer fart, og så —
hypp — sveve som en måke utover. Ja, en kjenner
at det enda er saft i de stivnete lemmene.
Men nå var det med ett blitt liv på gårdene
omkring. Lik mauer’n av tuven om våren, yrte det ut,
unger og voksne, alle måtte se hva det var som spratt
der oppe i bakken.
9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
