Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ned en parr potters spilkum; og melken var god den,
og gjorde godt der den kom.
«Hvor mye skal du ha for dette da?»
«Eg vait inkje eg. Da æ ’kje nokko større å ha
betaling før.»
Jeg la noen penger på bordet, og takket for meg.
«Nai, detta verte so ratt for mykje.» «Ja, du faor
ha so mange takk» kom det etter, da hun så jeg
forsvant.
Ute sto det tett med karfolk runt skiene mine.
De var kommet fra gårdene omkring. Ski og
binn-inger var blit unnersøkt på alle enner og kanter,
og da karen selv kom, ble han sømfart han og.
Jeg fikk skiene på, og strøk fra dem opp bakken,
mens jeg hørte bak meg: «Da va gjilda ski.» «Da
va svært so lite te stav han har.» «Da va nokko te
stor hond.» —
I selskap med en av heste-handlerne som just
kom kjørende etter, dro jeg videre.
Vi var ved Stalheim. Fjell-dalen med furu-skogen
oppetter sidene lå tynget unner snøen, nede i bunnen
rant elva, og ovenover lyste fjellene veldige og hvite
i solen mot den blå himmel. Den er vill og storslått
dalen her, og likevel lite mot lenger fram. Forut
til høyre skar en trang kløft seg inn i fjell-massen,
omgitt av ville, forrevne topper. Jeg gikk lenge og
undret på hvor vel den kunne bære hen; bunnen så
jeg ikke, den forsvant langt unner, men fjell-sidene
var noe av det mest stupbratte jeg kunne minnes.
11
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
