Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var hvitt, snøen hang tung på skog og kjerr i det
strålende solskinn. Men nå — nå var det svart og
trist, bare enkelte hvite flekker her og der. Trærne
sto der så nakne, hyttene lå der uten snø på takene,
isen var blank og våt, luften mørk og regntung, og
åsene, med det våte skodde-taket, så dystre og
tungsindige. — Den lyse, friske vinter var borte.
Det var lite opmuntrende for den som tenkte på
å få bruke skiene . . .
Men å pytt, det lager seg nok, i høgda er det snø —
og fort gikk det opp gjennom Hallingdal på den runne,
blanke veien, hvor det ofte kunne være vanskelig
nokk å holle sleden mitt på, uten å gå i grøftene.
Lange stykker kunne vi kjøre elva; der lå det
blank skøyte-is. Mer og mer angret jeg på at jeg
ikke hadde skøytene med, sikkert kunne jeg gått
omtrent hele veien fra jernbane-stasjonen over
Krøderen og opp elva, til langt inn i Ål; det skulle blitt
en lang skøyte-fart. Men — — der tråtte hesten
gjennom isen, — et rykk i tømmene, inn til venstre,
så var vi berget. En får ha øynene med seg, isen er
lumsk med huller nå etter det langvarige linn-været.
Det var alt begynt å mørkne ut på
ettermiddagen, da vi nådde Nes. Men jeg aktet meg enda de
to mil til Rolfshus samme kveilen, og ville gjerne
mykne de stive lemmene; jeg tok derfor skiene på
nakken og dro videre.
Det ble mørkere, og veien var glatt, og tung å gå.
Fra elva hørtes dur av isen, blannet med rop og latter;
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
