Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
alle kanter lik et stivnet hav av hvite bølger, rygger
og daler, og sletter imellom, og det bygde seg opp i
topper og skarv, utover og utover, og svant i
sølvdisen ytterst mot himmel-brynet. Det lyste bortetter
snøen, det glitret i skavlene, mens dalene lå i mørke.
I øst, ikke langt borte, hevet Hallingskarvet sine
veldige masser. Der lenger sør måtte det være
Hardanger-jøkelen som blinket, så Ose-skavlens store
fonn; men i vest steg bratt et høyt fjell med en jevn
bre på kammen — det måtte være Vosse-skavlen.
Rett unner meg sank grunnen ned i mørke, over
hvelvet himlen seg dyp-blå med måne og stjerner.
Men måneskinn skuffer, best å vente på dagen,
og få sikkerhet om veien, imens kunne en grave seg
ned i snøen igjen, og sove noen timer.
Så steg dagen og det ble så lyst at jeg kunne se
klart. Det var, som jeg trodde, Vosse-skavlen der i
vest, — mitt over den skulle jeg. Jeg kunne derfor
la det bære utover igjen, og så følge dalen, den går
like på; men jeg måtte ha litt frokost først.
Så kom solen — en klar stråle for gjennom rommet,
med blink bortover vidda, toppene glødet — en hel
lys-flom utover.
I susende fart bar det mot dalen, så over vann
etter vann bort mot Vosse-skavlen. Nå kjente jeg
meg igjen — både Hallingskeid-setrene og
Grøndals-setra må ha vært snødd helt ned.
Endelig var jeg inne på det øverste tjernet. Runt
om steg de høye fjell-sidene ende opp, svær snø
40
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
