Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fjellene i åtte dager uten å nå til bygds på noen kant,
selv om nå været var på det styggeste; det gjør snøtt
fjellvante folk. Verre er at de ikke kunne finne vann
i fjellet først i november, da det renner i hver bekk!
Men det var jo så at da sagaen ble først skrevet ned
(av abbed Karl Jonsson) «satt Sverre konge selv over
og sa hva som skulle skrives.» . . .
Jeg dro innover breen, og sto snart på den andre
siden, hvor den i en ubrutt glatt flate stuper ned i
Kalde-vatnet halva’ent tusen fot unner — brattere
og brattere utover. Snøen var pakket jevn og hard
av vinnen, her og der noen skavler, og på sine steder
litt is-skorpe. Det kunne bli vont for skiene å styre;
men la gå — og utover skar det, mer og mer susende.
Snart for det bort over bølge-toppene, snart igjen over
jevn grunn.–-Jeg forsøkte å slå farten av med
noen svinger; men det hjalp lite, skiene bare skrenste
på siden ned etter den harde snøen, derfor heller igjen
sammen, og bent fram.
Jeg nådde isen, og det for langt utover. Det sto
stille, det skalv i alle lemmer etter farten. — Jeg så
opp etter — langt der oppe mot toppen arbeidet et
mørkt punkt seg utover, det var hunnen som kom
strykende etter.
Det ble verre med føret nå, en kunne merke
havets nærhet, snøen ble mer og mer dekket av en
glatt is-skorpe, som var slem for skiene, og for
hen-nene også hvis en kom den for nær. Men fort fløy
det ned igjennom den trange kløfta, som skjærer seg
43
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
