Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nokk om sommeren, og en hunn så stor som en
alminnelig fugle-hunn hadde de aldri sett.
Vi ble snart gode venner, og jeg fikk alt jeg ville
ha, både av melk og mat.
Jeg var sliten, og en halv times søvn kunne gjøre
godt. Jeg slengte meg på senga og sov.
Kl. 4 gikk det igjen videre; men det begynte snart
å mørkne her i dalen, og føret og veien ble stadig
mer umulig for skiene, med holke og knultrer. Da
jeg nådde Vold, tenkte jeg derfor det var best å få
en hest og kjøre de siste to milene om mulig.
Jeg kom inn i en stor stue med jord-golv, hvor
det knitret et veldig bål på peisen. Jeg hilste godkvell,
og spurte om hest.
«Jau, da kan du dao al ti fao, men da æ no vel
aldre meininje no i kvæld ?»
Jo, jeg skulle være på Vosse-vangen i natt.
«Nei, da faor du lata væ’, for da går inkje an å
kjøyra pao Vangjen i slikt føre, å i slikt myrk’n,
vegjen ligg rund å blankå framme stupe. Nemme
Sverre-stigen æ da vesto, dar kan da væ’ illt nok
um dagjen.»
Jeg hollt på mitt, jeg ville fram i kvell, og kunne
jeg ikke få hest, fikk jeg gå.
Etter en del overtalelse, ga han seg, og sa han
lyt prøva.
Av sted kom vi da endelig; men veien var slem
den, det var sant det, og mørkt var det. Vi måtte
mest gå like mye som vi kjørte; men jeg var sliten,
46
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
