Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
oss lenger. Snøen ble mest is, så det ikke var lett å
få større merke i den. Vi slapp sekken, for iallfall
å være kvitt den. Den suste utfor, ble mindre og
mindre, helt til bunns i dalen — vi øynet den som
en prikk langt der nede. Den veien ville vi gå, om en
fot glapp; men snø-veggen var ganske glatt, og
runnet jevnt over i dalbunnen. Kan henne den reisen
ikke ville være så verst enda, om vi la oss på ryggen
og lot det subbe? Men vi likte ikke å prøve, — det
var ikke godt å vite, hvor mye klær vi ville ha igjen
på kroppen, når vi rakk ned.
Vi så oss om. Oppe unner henge-skavlen var det
en slags hjell, kanskje var det likevel bedre å komme
ned der. Vi gikk tilbake opp igjen, og prøvde. Det
gikk bra en stunn; men der kom hunnen stupende
utover fra skavlen over, gikk runt i luften, og kom
ned på en liten haus på kanten av stupet. Der fikk
den klort seg fast, og var berget. Den hadde nok
glidd i et vinn-støt oppe på skavlen.
Snart ble det brattere for oss, snøen hardere med
is, og vinn-kastene ble ikke mindre. Vi syntes det
var stygt, og ville kanskje helst tilbake igjen, dit vi
prøvde først; men nei, — nå fikk vi dra på der vi
var. Ved å hogge trinn for trinn kom vi over til
bergveggen på andre siden av juvet, der var det bløtere
snø, og lettere å komme ned. Endelig kunne vi ta
skiene på, og det bar ned til sekken i bunnen av dalen.
Ikke var jeg i stann til å huske at jeg hadde hatt
noe så stygt å komme utover som dette juvet, den
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
