Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dem mer. Jeg gikk en tur opp på nuten her i vest
for å røre bena. For et friskt vær! Vinnen jog i
hvirvel-kast bortover vannene, så det skummet hvitt,
og rokket ble løftet ende til værs som fykende snø.
Det sopte i ring bortetter, kast etter kast i vill dans,
og regnbuen stod i rokk-skyene. Oppe runt alle
knausene suste og ulte det. På øverste berg-kammen,
i skaret mellom nutene, med stupet på begge sider,
tok det i så jeg måtte ta spenntak i mosen, og huke
meg ned for ikke å gå utfor berg-veggen. Langt
ute i trangdalen bort over Vatsvatn dro en hvit
sky, det var vannet som ble pisket opp som støv.
Sinnet blir så underlig lett i slikt vær; det er som
det kvesser viljen . . . Det er friskt å bade seg i storm.
. . . Her sitter jeg igjen med bena oppi grua, og
stirrer inn i glørne, mens vinnstøtene uler i peis-pipa.
Ola Haraldset forteller historier der borte ved vinduet,
og guttene og jentene ler.
Han forteller om dansken, som her et år lå borte
på Brynhilds-kjedn i gjest hos Rosenberg, og som han
fulgte på jakt. Denne dansken så alltid «minst f leire
hundre rjuper kor dag dei va ute.» Når et kuli kom
°PP> Haraldset’n sa det kunne være såpass en
åtte eller ti ryper, så sa dansken: «Er du gal, du gutt,
der var da minst tredve eller førr.» Han skaut og
skaut, men fikk aldri en fjær til å falle, og hver gang
sa han: «Det var da fanden til skydning.»
«Men so vart hunden lei tå desse trafikkji, å ville
’kji ut meir, han vart gåande innved føto vore og
68
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
