Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Her sitter jeg som vanlig og stirrer inn i glørne,
og følger de flakkende ill-tunger, som slikker oppetter
de sotete platene og inn i pipa . . .
Det er som en kunne ha sittet slik helt siden
vinteren i hytta unner jorden der nord i Frans-Josefs
lann. Men rommet er blitt større, en kan stå rett
unner taket, tran-lampen er borte, gjennom vinduene
kan en se ut i vinter-kvellen, — og klærne! de tunge,
fett-trukne klærne som hang fast til skinnet, er byttet,
er blitt rene, og bløte, og tørre — uvilkårlig strekker
en seg i velvære . . .
Men livet der nord var vel også fritt nokk og
uforstyrret? Å, jo visst; — likevel var det nå unner
lavmålet av hva vi trenger til daglig.
Så mange dumme livs-fornødenheter vi
kulturmennesker har laget oss, mens de virkelig nyttige
tingene bruker vi som selvfølgeligheter, uten å tenke på
hvilke goder de er. Bare en spiker! Der nord fikk vi
føie det, når vi selv måtte lage dem av ben.
Og så tenk, her har jeg da det som vi den gang
drømte som det aller høyeste: en dør, en loddrett dør!
Jeg må tenke på hvordan jeg hver morgen, hele
vinteren og våren, satt der inne i soveposen og rigget
meg til med komager, og fettete, fillete klær, og
bjørne-skinns-votter, og grudde for å skulle ut i hus-gangen
og bryte meg opp gjennom hullet, som var dekket
av et bjørne-skinn, men hvor vinnen pakket en svær,
hard snø-fonn oppå hver eneste natt. — Å ja, som en
lengtet håpløst etter en loddrett dør, som gikk på
83
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
