Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Halvor og jeg drar ut i skogen. Så ensomt, og
stille, og livsfjernt mellom de hvite snø-tyngde granene,
skiene glir lydløst fram i det myke mjøll, en verden
i dun. — Det er kalt, og den frosne ånde blir hengende
i den stivnete luft.
Ikke en flekk på den hvite flaten, uten de små
sporene etter en ekorn her og der, som har hoppet
over åpningen i skogen, og skvettet opp nærmeste
gran-leggen, — og så noen yrsmå tripp bortetter,
som en tynn linje, etter en skog-mus; en kan mest
føie for hastverk den hadde, med de små føttene sine,
for å nå fra det ene hullet i snøen, hvor den dukket
opp, til det neste, hvor den igjen forsvant.
Men der er det noen større spor, to og to
bortetter, det er røyskatten som har vært ute på jakt;
men også den forsvinner i et hull i snøen. En synes en
kan se den fare som en strek bortetter; det er mest bare
den svarte stjerten en ser på den hvite flaten, og så,
når den med ett stanser, de svarte, gløgge øynene.
Men på lang avstann kan en se noen større slag
borte ved et vier-kjerr i et myrsøkk, der har
hare-pus vært ute i grålysningen om morgenen,
bak-labbene har den spilt bredt ut for ikke å synke for
dypt i den løse snøen. Her har den tråkket att og
fram mellom vier-kjerrene og bjerke-risene bortmed
myr-dokka, og spist av de yngste skuddene, og av
barken, det er som en hel nedtrampet vei etter den,
og det er ikke råd å greie det ut; — vi må ringe for
å finne utslaget.
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
