Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
%
vannet ovenfor brua. Natten var stille og varm.
Det var mye for en fiskersjel. Men — en skulle jo
videre; det var best å legge seg til å sove.
Neste morgen bar det med skyss fra Atnas dal
over åsen og ned til Vulu-dalen, og videre mot Sollia . . .
Det bærer fra fjellet nå, fra de store vidder,
nedover mot de alvorlige, store skogers lann.
Fra Sollia skyss-skifte gikk det med ny hest,
videre nedover bakkene, mot Glommen-dalen. Så
sørgelig kort tid vi mennesker trenger for å øke våre
livs-fornødenheter. Før syntes en det var svært så
gilt å få hest og kjerre å komme fram med. Men nå
etter noen få år med biler, beundrer en menneskenes
tålmodighet som finner seg i det tids-spille å sitte og
skrangle i en kjerre, og jage på en sliten skyss-hest.
Den jeg hadde fått her, var ellers villig nokk.
Jeg lot gjerne den vesle skyss-gutten, på ti år, kjøre;
for han kjente vel hesten best.
Mitt som den diltet utfor en lang, jevn bakke,
snublet den, falt på knærne, rykket til for å komme
opp; men gikk så på hodet, og gjorde kollbøtte, med
bakkroppen til værs, og helt over.
Jeg skvatt ut og slo filthatten over øynene på
den forat den ikke skulle sprelle og brekke dragene.
Den vesle gutten var kjekk; smågråte måtte han jo,
men samtidig ga han med den voksne kars mine
beskjed om hvor jeg måtte spenne fra. Snart hadde
vi selen av, hesten på bena, og spent for igjen. Vi
satt opp og kjørte videre.
179
å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
