Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
heller liten, i brun jakt-drakt med knebukser, en lys
knebelsbart, ellers glattbarbert, med smilende,
trohjertige øyne.
Det var skredderen Rikard Kvernnes, også Rikard
Odden kalt, etter huset han bodde i, nord ved
Lomnes-sjøen. Derfra var han nå kommet på sykkel. En lang
fiskestang av bambusrør med snelle hadde han.
Vi dro i vei opp bakkene østover. Tross sitt stive
ben gikk han ledig; det syntes ingen anstrengelse
for ham å holle følge.
Vi hadde enda sånn en halva’en times gang opp
kleivene, før vi tok av veien, og nedover skog-liene
mot den trange dalen, hvor Mistra skummer dypt
nede i bunnen.
For det meste renner Mistra utetter i jevne stryk,
med skummende fart over og mellom runne steiner,
uten dypere kulper. Det står ikke stort a’ent enn
småkjø på disse stykkene. Men så, ofte med lang
avstann imellom, saktner elva sin viltre fart i lange,
dype høler, der storfisken står.
Etter å ha kløvet ned et bratt stup, sto vi endelig
ved elva. Skredderen foreslo at vi først skulle gå
oppetter fra høi til høi, for så å gå nedover igjen
ut på kveilen. Det gjorde vi, men vi fikk ikke et slag
av en storfisk.
Det var trykkende lummert. Tunge, mørke skyer
trakk opp over kløfta i øst. Det kjentes mest som det
kunne bli torden-vær. Men det var skyer for solen, så
det burde være godt å fiske nå på ettermiddagen.
182
i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
