Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Russiann, over Urål, gjennom Sibirien, gjennom
Amür-lannet — over berg og daler, og endeløse skog-sletter
— like til Stille-havet.
Det er nå og blir nå der vi er oss selv. — Og skal
en drømme et f ramtids-hjem — det en aldri fant —
så er det i skogen, med årtuseners skog-sus over
hytte-taket, med dugg-dråper i ormegraset ut for døra
om morgenen, med en mumlende skog-bekk og kjølige
små kulper over hvite runnslitte steiner mellom mosen;
–og så et blankt vann i skog-stillheten, hvor fisken
vaker med plask og store ringer i kveilen.
Hvor dette livet gjør folk sunne og vakre. Se bare
alle dem vi treffer her. Denne Bergljot her på setra,
— har du sett slik en dronning. Så sjelden vakkert
et ansikt, slike øyne, slikt et smil, snill og blid, og
likevel tillitsfull og selvsikker. Og så slik en kropp,
så velbygd, så fast og kraftig, og slik en reisning,
slik en fri, ledig gang.
Nei sannelig, menneskene var ikke skapt til å bo
i byer. Her er det de folles ut. Senn dem der inn,
og du finner igjen bleke, utvaskete ansikter, hengslete,
slengete kropper, utjasket slepende gang, og forloren
stas og forlorne følelser.
At de må se slik ut her oppe, det skjønner jeg;
men hva jeg ikke skjønner, det er at Bergljot ikke er
gift enda, og ikke har barn; men det har jeg ikke
vågd å spørre henne om.
202
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
