- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
98

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

SØNDRE BERGENHUS AMT

Kjalássvík? Maa være forskjelligt fra det nu ikke mere brugte
Gaardnavn Kjellingsvik i Moss; se Bd. I S. 355. I 1ste Led Kialass- tør
man udentvivl søge Ordet kjqlr m. (i Sammensætning kjal-, t. Ex. kjal
vegr), Kjøl i Partøier, overført: Fjeldryg, især en saadan, hvorover der gaar
Færselsvei mellem to ved den adskilte Bygder (Indl. S. 60). Den overførte
Betydning passer her ikke til Beliggenheden, saaledes at 1ste Led ikke tør
forstaaes som: Aas (á s sj ved eller paa en «Kjøl». Man kunde derfor
formode, at Iste Led var et i det gamle Sprog ellers ukjendt Ord * k j a 1 á s s m.,
«Kjølbjelke, Kjølstok» (= s tok kr Fritzner 6?). Enten har selve Viken
kunnet sammenlignes med denne Del af Skibet (jfr. St af ang r, d. e.
«Stav-Fjorden»), eller Neset udenfor kan have ledet Tanken hen derpaa (jfr. GN.
115). Det fortjener at nævnes, at et Sund ved Borøen i Dybvaag kaldes
«Kjølsvin», hvilket egentlig er Navn paa en parallelt med Kjølen løbende
Bjelke ovenpaa Spanterne.

114,4. Skien. Udt. sji’en (ikke sikkert).

Udtalen har jeg faaet bekræftet. Om Betydningen kan intet oplyses. —
Jfr. under «Forsvundne Navne».

115. Stavenes. Udt. stavanes.

Paa et langt, smalt og lavt Nes. Hertil sigter 1ste Led s t a f r m.,
Stav, se Indl. S. 78. Ogsaa Gaardnavn i Bruvik (GN. 20).

116. 117. Hauge øvre og nedre. Udt. haje. — i Haugbi DN.
I 128, 1315. [paa Hogwm NRJ. I 126.] Howg NRJ. II 521. Houge
1563. Hoffue, Hoge 1610. Hauge 1612. Houge og Nedre Houge
1668. Øfre-Houge og Nedre Houge 1723.

H a u g r m., Haug (Indl. S. 53).

118. Lien vestre. Udt. U’å. — Lidt 1610. Lie 1668. Lien 1723.

Jfr. GN. 75.

FORSVUNDNE NAVNE.

Midhus paa Halsnøen DN. IV 704, 1466.
Udentvivl = Skaanevik GN. 8, der ligger paa Halsenøen.
[Nortwna NRJ. II 528.]

Nævnt umiddelbart efter GN. 7. Vel opr. et «Tun» (tún n., Indl. S.
82) under denne Gaard.

[Vdbø, Indbø NRJ. I 127.]

Er kanske GN. 54. 55, skjønt de her nævnte Personer ikke kjendes fra
det Sted i NRJ. II 521, hvor disse Gaarde anføres.

Fyllesdall i Eid S. 1567.

Minder i Form meget om Gaardnavnet Fvldal i Ørsten, som i 1603 og
senere er skr. Føllisdall (Bd. XIII S. 89), samt om Føllesdal i Eid NB.

Skioldt (i Ølen) 1610.
•Skj Q 1 dr m., se Etne GN. 61.
Skrem (i Ølen) 1610.
Feilskrift for GN. 114,4?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free