- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
456

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

456

SØNDRE BERGENHUS AMT

Hofland, se Etne GN. 40. — «Den inderste (sydligste) Del [af [-Gaarden]-] {+Gaar-
den]+} kaldes Segelgjerde. I Nærheden laa det gamle Vangsvik [Wansvig 1723],
hvilket Navn nn ikke bruges, og indenfor Gaarden laa Brynestad
(Brynild-staa) [Brynolfsstaðum BK. 80a]), som ligeledes er forsvundet [se
«Forsvundne Navne»].» Olafsen, Ullensvang S. 542 (jfr. S. 540, hvor der under
Sekse omtales en «Engeteig, kaldes Skjorteteig i Vandsvik» 1619).

85,2. Træet. Udt. træ’e.

86. Kvalnes. Udt. Iva Ines. — i Hualsnæsi DN. XII 69, 1340.
Hualnes BK. 79 a. Hualsnes BK. 79 b. Hwalnes NRJ. III 153.
Hwalness NRJ. IV 472. Qwalnes OE. 149. Kualnes 1563.
Quall-nes 1603. Qualnes 1614. 1667. 1723.

Hvalsnes, benævnt efter en Sten nede ved Søen, kva’len (oldn.
* H v a 1 r), som har Lighed med en Hval. Jfr. Os GN. 32, Herlø GN. 14. —
Her har man et sikkert Exempel paa, at -s- er bortfaldt ved Dissimilation.

87. 88. Mæland ytre og indre. Udt. m,oéland. — Medeian
NRJ. III 153. Melandt 1563. Mæland 1603. Melland 1614.
Melland Yttretun og Indretun 1667. Melland yttre thun og Indretun
1723.

•Meðalland, se Etne GN. 19. — Jfr. GN. 104.

89. Brattespen. Udt. brattæsspe. — af Bratta æspini BK. 80 b.
Brattespenn 1603. Bratespen 1667. Bråt Espen 1723.

B r a 11 a-E s p i n, d. e. den bratte Espen-Gaard til Adskillelse fra flg.
GN. Jfr. Brattaule, GN. 66 i Manger.

90. Espen nedre. Udt. césspe. — ’Æspin (Akk.) DN. II 70,
1306. i Esspini DN. XII 68, 1340. af Eispini BK. 78 b. af Æsspini
BK. 79 a. i Espin BK. 80 a. i Æispin BK. 80 a. Espine, till Æspin
DN. V 532, 1446. [Espenæ Cod. AM. 880. Espyn NRJ. III 153.
Espinn NRJ. IV 472.] Espenn 1563. Nederespenn 1603. Espenn
1614. Nedre Espen 1667. 1723.

Espin, af osp f., Asp (Indl. S. 88), og vin.

90. 3. Tveiten. Udt. tvei’tæ.

Best. Form af J> v e i t f. (Indl. S. 83).

91. Fresvik. Udt. frtssvtk (ogsaa hort fress-). — Frysuig
NRJ. III 154. Frøßuigh, Frøißuigh 1563. Fredzuig 1567. Fridsuig
1603. Frydtzuig 1613. 1614. Frøsuig 1667. Frøsvig 1723.

Af de ældre Kilder er den fra 1563 gjennemgaaende den paalideligste.
Derfor er der, uagtet den nuv. Udtale, nogen Grund til at opstille som
gammel Form *Frøysvik, sms. med Gudenavnet F r ø y r. Derimod opføres
Frøsvik i PnSt. S. 75 under Mandsnavnet Friðrekr med den Tilføjelse:
«Forklares vel noksaa rimeligt af dette Mandsnavn, som af Gudenavnet
F r ø y r.»

92. Syeldaas. Udt. sj&ldaös. — Schieldaas 1613. Skieldaas
1614. 1667. Schieldaas 1723.

* Sk j al dås s, se GN. 41.

93. Krokevasliallen. Udt. lcrö’lcavasshaddlæ.

Har Navn efter Beliggenheden i en Hælding (Hall f., jfr. flg. GN.) ved
det lange, smale og krogede Krokevand. — GN. 93—97 ere Støler inde paa
Fjeldet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0480.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free