- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 11. Søndre Bergenhus amt /
579

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

579 RETTELSER OG TILLÆG



anførte Fortegnelse over Inventaret i Haalandsdalen K. været
Rossa-d a 1 r, sms. med (h)ross n., Hest (jfr. Hestdal, GN. 30 i Alversund),
ikke Røssadalr, som BK. har. Man lærer heraf, at man maa være
meget varsom med at bygge paa Skriftformer i BK., naar disse i sproglig
Henseende ere betænkelige; i denne Kilde bør man heller tillade sig en
nærliggende og sproglig fyldestgjørende Rettelse (saaledes som
Rossa-d a 1 r for R ø s s a -) end opstille en enestaaende og uforklarlig
Navneform.

S. 201 L. 6 f. o. i Iveland 1. i Herlø (nu tabt, se S. 386) og i Iveland.

S. 214 L. 5 f. n. Med Lydudviklingen i Kuven af Kornvin kan
sammenlignes Bruvik af Brúnvíkr, som dog ikke er ganske parallelt.

S. 226 L. 6 f. n. kan tilføies: Se om GN. 123. 124 ogsaa Forklaringen af
Ullensvang GN. 76.

S. 232 L. 7 f. o. Den nuv. Udtaleform er vel best. Dat. i Hankjøn, ligesom
«i Fylingjæ», GN. 55 i Bruvik.

S. 235 L. 7 f. n. Snarest *Engjasetr, der kjendes som Navn paa en
gammel Gaard i Ullensvang; se S. 466 foran.

S. 237 L. 12 f. n. Iste Led i Samnadalr er S. 515 foran vistnok rigtigere
forklaret som Gen. Flt. af et Folkenavn.

S. 241 L. 19 f. o. Fanefjeld i Sætersdalen er skr. «Faanefjødd» hos Johannes
Skar, «Bygdeliv. Gamalt or Sætesdal» S. 9. 153 og er vel derfor ikke at
sammenstille med Fani, ligesaalidt som de med Fanefjeld
sammenhørende sætersdalske Navne Fanefjord og Fanekiev.

S. 241 L. 29 f. o. Bemærkningen, at Præpositionerne á og at ikke bruges
ved Gaardnavne, som opr. ere Fjordnavne, er ikke rigtig. Den gjælder
kun Bygdenavne, som egentlig ere Fjordnavne. Den nærmestliggende
Forklaring er maaske at opfatte Fani som opr. Fjordnavn.

S. 243 L. 13 f. n. leynivágr 1. løynivågr.

S. 246 kan tilføies: S t e i n d a r f j o r ð r forekommer ogsaa Fornm. S. VIII
192, hvor Navnet dog er forvansket til S t r i n d a r- undtagen i et
Haandskrift, som har Stæindar (Feil for Stæindarfjqrðr); se Det
Arnamagnæanske Haandskrift 81 a Fol., udg. af A. Kjær, S. 10128 og Note.

S. 250 L. 10 f. o. er at tilføie: Samme Navn er maaske Myster, GN. 50 i
Bruvik.

S. 255 L. 14 f. n. I Udtrykket suðr i Salbirni kan Salbirni
syntaktisk opfattes som Dat.

S. 256 L. 12 f. o. kan tilføies: «Hundevaaken» er efter Kystkartet ogsaa
Navn paa en Holme N. for Fosnøen i Lindaas.

S. 260 L. 14 f. n. kan sidst i Linien tilføies: Jfr. Voss GN. 202.

S. 263 L. 7 f. o. kan tilføies: Glässnäss forekommer ogsaa i Sverige
(Ort-namnen i Älvsborgs län Bd. II S. 126).

S. 271 L. 9 f. o. kan tilføies efter Ordene «den meget grønne»: (jfr. Ønavnet
Algrcen i Eddadigtet Hárbarðsljóð Vers’16).

S. 273. Noten til L. 1 f. o. sættes i [ ].

S. 282 er at tilføie efter L. 1: [7,6. Holmedal.] Jfr. Skaanevik GN. 19.

S. 291 L. 1 f. o. er at tilføie: [ut i Mylnudaal NgL. III 44.]

S. 301 L. 18 f. n. kan tilføies: Samme Navn er udentvivl Hodnesdal, GN. 15
i Hammer.

S. 304 L. 8 f. n. kan tilføies: Se ogsaa Hammer GN. 70 og Manger GN. 91.

S. 307 L. 1 kan tilføies: Samme Navn, med Omlyd i lste Stavelse,
fremkaldt ved det følgende -v-, har man sandsynlig i Tokkvam i Aurland
(Tockham NRJ. III 403. Taequam, Tarqvam DN. IX 792, 1544).

S. 320 L. 11 f. o. I c. 200 Meters Afstand fra Milleshaug i Fane skal der
findes Spor af en gammel Kvern paa et Sted, som maa have egnet sig
fortræffelig til Kvernsted.

S. 337 L. 10 f. o. Tverelven Eitra i Hosanger har faaet sit Navn i
Modsætning til Hovedelven, som i sit øvre Løb, førend den optager
«Stuss(dals)-elvæ» og «Eitro» kaldes «Varmaanæ». Man er ofte nødt til at vade disse
Elve, og man gjør da stadig den Erfaring, at Vandet i «Eitro» er langt
koldere end i «Varmaanæ». Fra Hosanger kjendes Udtrykket «foreitrane
kall».

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:35:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/11/0603.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free