Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDLANDS A5IT
42. Bjørndal. Udt. bjørndalen. — Biornnedall 1567.
Biornn-dal 1610. 1614. 1667. Biorndalil 1723.
En udenfor Gaarden liggende Halvø heder efter Kartet Bjørnerø. Dette
tyder paa, at lste Led ogsaa i Gaarduavnet er en (fen. B jar nar af
Mandsnavnet Björn. Jfr. PnSt. S. 41, hvor det bemerkes, at det sidste r i
Bjarnar meget ofte er forsvundet foran Konsonant, men bevaret foran
Vokal eller li og i begge Tilfælde nu gjerne gaaet over ti! Bjørn- og
Bjørner-.
43. Haverdal. Udt. haverdal. — Haffredall 1567. Haffredal
1610. 1614. Baffuerdall 1667. Haverdahl 1723.
lste Led kan her neppe være det samme som formodet ved GN. 24
ovf. Her maa det enten være et Elvenavn af Stammen Hafr- (Elven. S. 89)
eller ogsaa Hafra-, Gen. Flt. af hafr m., en Buk.
44. Gulbrandsøen. Udt. gn’llbrannsø/a. — Guldbrands Oven
1667. Gulbrantzoen 1723.
Sms. med Mandsnavnet Guöbrandr, som nu paa mange Stider er
blevet til Gullbrand.
45. Sandøen. Udt. sa’nnjria. — Sandoen 1610. 1614.
46. Grundstad. Udt. grunnsta. — Grundestad 1567.
Grundstad 1610. Grundestad Hill. Grunnestad 1667. Grundstad 1723.
•Grundastaöir, sms. med det i MA. meget brugte Mandsnavn
G r und i (PnSt. S. 98). Samme Navn tindes i Borge.
47. Skraaven. Udt. skrara. — i Skrofum Fornald. s. II 127.
i Skrofar (Akk.) Fornm. s. IX 171. Skrofa Sn. Edda. i Skrofotn
DN. I 364, 1385. Skrofwen DN. 1 607, 1454. Skroffwen NRJ. 111
2(12. Skraaenn smst. 418. Sehrouen, Schrouuenn 1567. Skraaffuenn
1611. Sehrofven 1723.
Skrofar. Det er muligt, at denne Flertalsform betegner hele Øgruppen,
og at der ved Siden har været et Entalsnavn om Hovedøen. Dette maa liave
været * S k r o f, og Skrofa i Snorres Edda maa ansees som urigtigt. Na\ net
staar vel i Forbindelse med det i Bygdemaalene bevarede Skrauv f.. Skum,
som Aasen henfører til et opr. sterkt bøiet Verbum skruva, rage op, stige i
Veiret. Beslægtede Xavne er vel Skrove i Værdalen og Elvenavnet Skrovoa i
Bindalen (se Bd. XV S. 129 og Elven. S. 228). Øen ligger udenfor Lille
Molla aabent mod Vestfjorden.
48. Hatvik med Kuholincn. Udt. ha tf rik a (lidet brugt),
ku halmen.— Hattuigen 1567. 1610. 1611. Hatvigen med Kocholmen
1723.
Hattevik tindes ogsaa i Filian paa Hitteren. Det kommer maaske at
hottr in., Hat, i Betydning af en Fjeldtop, ligesom det oftere forekommende
Hattoen. Knholmen er en Holme tæt ved Skroven.
FORSVUNDNE NAVNE.
a Brudarbærge i Vagom DN. III 30, 1291. Bruberget skal nu
være Navn paa en Plads under Storvaagen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>