- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 2. Akershus amt /
61

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

3. AAS

61

at have havt Særnávnene Hákon ar-Kj ó lss taðir og Hauga-K. Den
mindste af de 4 Gaarde, som fandtes ved 1600, er senere gaaet ind under
Østre Kjølstad.

63,2. Skjønhaug.

Se GN. 33,2 i Kraakstad.

66. Haga. Udt. httga. — Hagha (Akk.) RB. 134. Haage 1578.
Hage I6OO.V1. 1616. Hauge 1723.

Hagi m., indhegnet Græsgang. Jfr. Kraakstad GN. 61.

66,2. Hagelund. Udt. hagelunn.

Nyere Navn, dannet af Hovedgaardens.

67. Hauger. Udt. hau dér. — Haugher (Nom.; paat. Haugar)
DN. V 88, 1334. i Haughum RB. 133. i Haugum RB. 118. Hoger
1578. Hougir 1600.Vi. Houger med Hougtejen 1723.

Haugar, Flt. af haugr m., Haug, Høide (Indl. S. 53).

68. Haugteigen. Udt. hauteien. — Nævnt som Underbrug
1723, se forrige No.

69. Østensjø. Udt. ø’ssensjø. — i Austænsio RB. 134. i
Austansio (søndre) RB. 120. Austensio (Akk.) RB. 266. Østennsøe
St. 7 b. Østennsøø 1578. 1593. Østensøe 1600.Vi. Østensiøe 1723.

Austansjór, Gaarden østenfor Søen (Østensjøvandet).
<Præpositions-navn», som er gaaet over til sammensat Ord (Indl. S. 16). Samme Navn i
Østre Aker.

70. Hol. Udt. hol — Holl, Holle DN. XIII 676, 1535. Hoell
1723.

Hóll m., se Indl. S. 56.

71. Skuterud. Udt. skiiterü. — a Skvtvrvðe DN. I 86, 1302.
Skuturud RB. 135. 139. Skuderødt 1578. 1593. Skuderudt 1600.
Vi- Skuderødt 1616. Skuterud 1700. Skutterud 1723.

Skúturuð, af det gamle Mandsnavn Skúta, der nu alene kan
paavises fra Island (allerede i 10de Aarh., den bekjendte Víga-Skúta i
Reyk-dcela saga), men maa have været brugt ogsaa i Norge, da adskillige
Gaard-navne forudsætte det.

72. Torderud. Udt. taldrú (ogsaa hørt tå’lru, talre). —
Tordru 1578. Thordru 1593. Torderø JN. 266. Thordru
1600.Vi-Thordrue 1616. Torderud 1723.

* Torðrúga f.. Gjødseldynge, af torð, Skarn, og rúga (hrúga) f.,
Dynge. Denne Forklaring bestyrkes derved, at de ældre Skriftformer bestemt
tyde paa, at Navnet ikke er sms. med ruð. Samme Navn er Torderød paa
Jeløen i Moss Herred, hvor Skriftformer fra MA. gjøre Forklaringen aldeles
utvivlsom (Bd. I S. 352). En Gaard af dette Navn har der ogsaa været i
Borre, skr. i Tordrufuu DN. XI 42. Jfr. Bugge i Arkiv for nordisk Filologi
II 220 og Navnet TyrÖuløysa blandt »Forsvundne Navne» nedenfor.

73. Rustad. Udt. rø’ssta. — i Rudstad þeim er ligger viðr
Askeimssmork DN. II 85, 1309. Rudstad (Akk.), Rudstadenom (Dat.)
DN. III 415, 1403. Rudstadt DN. XIII 674, 1534. Rudhstadt 1578.
Rudstadt 1600. x/i. Rudstad 1723.

Ruðstaðr m., Kydningspladsen, jfr. GN. 18 ovenfor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:32:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/2/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free