- Project Runeberg -  Norske Gaardnavne. Oplysninger samlade til brug ved Matrikelens Revision / 4:1 Kristians amt /
185

(1897-1936) [MARC] [MARC] Author: Oluf Rygh With: Sophus Bugge, Albert Kjær, Karl Rygh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10. ØSTRE GAUSDAL.

185

Formen Fogn oprindelig (se DN. I 060. 661. AB. 72). Med dem er vel
ogsaa at sammenstille Fogna, Navn paa et Udskjær ved Kristiansund. — Af
samme Stamme som Navnet her er vel Føinem i Grong.

5,1. Makalaus. Udt. makålaus. — Mageløß St. 139 b. 1668
og 1723 nævnt som Underbrug til Fogne.

Skal være et Engstykke. Efter den i sig selv klare Betydning at
henføre til de «rosende» Navne (Indl. S. 39). Ellers fundet som Navn paa en nu
forsvunden Gaard paa Ørlandet 1664 og paa en Sæter ved Grændsen mellem
Reinli og Nordre Aurdal Sogne i Valdres.

6. Auset. Udt. au set. — Oelsett 1668. Er vel det Usett, der
1723 anføres som Underbrug til Fogne.

Har antagelig et Personnavn til lste Led. Det kunde være det i MA.
ret alm. Mandsnavn A u Ö i, eller Kvindenavnet A u Ö r, eller et med A u
ð-sms. Mandsnavn (som Auðgeirr, Auðulfr).

7. Reiten. Udt rei’ten (nogle opgav ogsaa Dat. reita, som
dog andre benegtede at have hørt). — Reton (2 Gaarde) 1668.
Ree-toen (2 Gaarde) 1723.

Synes efter Betoningen at maatte være en svagt bøiet Sideform,
r e i t i m., af det i Indl. S. 70 omtalte r e i t r m.

8. Reitengen. Udt. rei’tængje.

8. 1. Rydningen. Udt. renningen.

8,3. Smedhus. Udt. sme hús.

9. Toppen. Udt. tappen, Dat. tappa.

Maa have Navn efter sin Beliggenhed øverst oppe i Lien.

10. Langset. Udt. langset.—a Lanngsætre DN. III 229,1352.
Langsether DN. XII 184, 1449. Longsett 1578. Langsettir 1594.
Langsetter 1604.Vi. Langsett 1668. Langset (2 Gaarde) 1723.

Langsetr eller maaske opr. Langasetr; maa have Navn efter
langstrakt Jordvei.

10,3. Næveraabakken. Udt. n&wåbakken.

Efter en Elv Næveraaen. «Bakke» her i Betydning af Elvebred, se Indl.

S. 43.

11. Manstad. Udt. mannsta. — Mandstadt 1578. 1594.
Mand-stad 1604.Vs. Mandstad med Tholbøell 1668. Mandstad med
Told-bøel 1723.

Af lignende Navne kjendes Mansaas i Trøgstad, Mansaaker i Odda S.
i Ullensvang, Mansrud i Trøgstad, Mansrød i ld, Manstad i Onsø. Disse
Navne synes ikke rimelig at kunne forklares af Fællesordet m a ð r, Mand, og
neppe heller af man n., Træl, Trælkvinde. Sandsynlig er lste Led et
gammelt, ellers ikke i Norge paavisligt Mandsnavn; i Danmark Andes i MA.
Mann og Manne brugt saaledes (O. Nielsen S. 64). — Det 1668 og 1723
nævnte Underbrug kunde være Tollabæli, af Mandsnavnet Tolli (Indl.
S. 37).

12. Stadum. Udt. staómm. — Stadim 1594. Stadenn 1604.
Vi. Stadum 1668. Staum 1723.

* Staðeimr, sms. af staðrm. (Indl. S. 76) og heimr. Navnets
Mening er uklar. Findes ogsaa i Gran (GN. 214), i Hole, i Vik og i
Sunn-elven.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:33:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ngardnavne/4-1/0203.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free