Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
•32
NEDENES AMT
Jfr. Oplysningerne om Sognets Navn. Navnet er egentlig Øens Navn
F 1 6 s t r, men overført paa Gaarden og derfra paa Kirken og Sognet. Medens
Øens Navn endnu i Dagligtalen er Flo’sterøia, har Gaards- og Sognenavnet i
sen Tid faaet -a ved Misforstaaelse, idet det er bleven opfattet som et Navn
paa -staöir. — Dets oprindelige Endelse -str forekommer i Fjord-,
Elve-og Ønavne, undertiden ogsaa i Gaardnavne, som ikke kan antages at være
overførte fra saadanne, se N. Fjordn. S. 65 — Endelsen -gafl i Citatet fra
Fornm. s. (se under Sognets Navn) betyder Ende, ligesom Urdet ofte betegner
Enden af en 0, fra forst af vel kun af en liøi 0.
3, 48. Nordstrand. Udt. no r str emn.
Benævnt efter sin Beliggenhed nordligere end den tætte Bebyggelse i
Narestø, et Strandsted, der optager en Del af GN. 3.
4. Braarvik. Udt. Ir a r vilt. — Braruig 1593.Vi. 1601. 1610.
1611. Braeruig 1630. Braarwiig 1670. Braarvig 1723.
* B r ü a r v i k, hvor lia, som det ofte sker, er gaaet over til aa; ifølge
Lokalitetens Beskaffenhed synes den Bro, hvortil Navnet sigter, at have været
en saadan Bække af Stokke, som lægges over sumpig Grund, se Indl. S. 45.
4, 4. Ødegaardsmyren. Udt. øi’garsmyra.
Jfr. Søndeled GN. 3, 24.
5, Gjerdalen. Udt. j æ’r r dalen. — Giendallen 1668.
Giede-dallen (under Braarvik) 1670. Giedalen 1706. Gierdalen 1723.
Hverken i sig selv eller ved Anvendelse paa Beliggenheden giver Navnet,
noget Holdepunkt for en Forklaring. Et Gjærdalen i N. Land synes at være
dannet af et Elvenavn * G e r 8 a, se Bd. IV, 2 S. 207, jfr. S. 162’ogNE. S. 71.
Her kan der neppe være Tale om saadan Oprindelse, da der ikke skal være
noget Vandløb.
<5. Yatnebu. Udt. vattnebü. — Wattnnebo 1593.Vt. Watnebo
1601. 1610. 1611. Watnebo med Bareraas 1670. Watneboe 1723.
•Vatnabü, af vatna, Gen. Fit. af vatn n., og bli n. (Indl. S. 46).
Navnet sigter til et Par smaa Søer nord for Gaarden.
6, 24. Stufjelddalen. Udt. stu fjelldalen.
Det Iste Led af Navnet er Stu, Dialektens Form af oidn. stu fr m.,
Stubbe.
6, 41. Kvernhusdalen. Udt. Jcvænnhiisdalen.
7, Boraas. Uclt. harr ås. —Borgeraas 1611. Borreraas St. S.
236. Boereraas 1630. Bareraas 1670. Borreraas 1723.
*Borgaråss. Maa have sit Navn efter en nærliggende Aaskolle, paa
hvilken der enten har ligget en «Bygdeborg» til Tilflugtssted for Egnens
Befolkning, eller som maaske blot har været skikket for et saadant Anlæg, jfr.
Bd. I S. 16 og O. Rygh, Norske Bygdeborge, i Aarsber. fra Foreningen til
Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring 1882. Samme Navn i 0. Moland,
GN. 37, og i Hegre (Bd. XV S. 10).
S. Eikeland. Udt. eikelann. — Eggelanndt, Eglanndt 1593.Vä,
1594. Vi. Eggeland 1601. 1611. Egelancfl670. 1723.
•Ei kil and, af eiki n., Samling af Egetræer; ogsaa i Gjerstad GN. 2,
V. Moland GN. 24, Iveland GN. 60 og hyppig i Lister og Mandals Amt.
8, 12. Sillevik. Udt. sillevtka. — Sildeuigen (opfort under
Holt Sogn) 1630. Sillewiig 1670. Sillevig 1723.
Af sild f., Sild, eller (neppe) af Kvindenavnet Silla eller Sille,
forkortet for Cecilia, jfr. PnSt.-S. 212 og Øiestad GN. 15,1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>