Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - 10. Wimerra River
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
—356——
J det fjerne skimtedes nogle smaa høie, som for-
raadte, at veien nu førte opad. Overalt stod enge og
blomster i rødmende foraarspragt Paganel ticevnte de
forskjellige arter ved navn, og han meddelte, at Au-
straliens flora til nu tællede fire tusinde to hundrede
plantearter og et hundrede og tyve familier.
Derimod var dyreriget mere sparsomt repræsenteret.
Nogle kasuarer sprang omkring ude paa sletten, uden at
det dog var muligt at komme dem paa nært hold-
Jmidlertid lykkedes det majoren med sin sædvanlige
dygtighed at nedlcegge et meget sjeldent dyr. Det var
en »jabiru«, de engelske kolonisters kjæmpetrane. Denne
sugl var sem fod stor, og dens sorte, brede, kuglefor-
mige og spidst udlobende med var atten tommer langt.
Hovedets purpurglans stak grelt af mod halsens skinnende
grønne farve, brhstets blændende hvidhed og de lange,
lysergde ben.
Fuglen var qjenstand for alles beundring, og ma-
joren havde sikkert været alene om den dags ære, hvis
ikke Robert lidt senere havde skudt et uformeligt dyr,
der halvt uguede en igke, halvt en muldvakp. Ud fra
dets mund hang en lang, elastisk, slimettunge, hvormed
det fangede myrer, som var dets hovedsagelige næring.
,,Det er en myresluger,« sagde Paganel· »Har De
nogensinde seet et saadant dyr ?«
,,Det er et afskyeligt dyr,« bemærkede Glenarvan·
»Afskyeligt, men mærkværdigt,« svarede Paganel.
»Desuden er det eiendommeligt for Australien; man
vil forgjæves søge det noget andet sted paa kloden.«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>