Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredie del - 10. Fangernes sidste timer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tiende kapitel.
Lungeran sidste tika
Da solen forsvandt hinsides Taupossjoen bag Tuhas
huais og Puketapu’s toppe, fattes fangerne tilbage til
sit tidligere fængsel.
De skulde ikke forlade dette fgri det øieblik, da
spidserne af Wahiti-Ranges forgyldtes af den-nye dags
første straaler.
De lJavdc saaledes endnu en uat til at forberede
sig paa døden. . «
Til trods for den kummer og forfærdelse, som havde
grebet dem, spiste de dog tilaftens i fælles-stak
»Vi kan aldrig have for mange kræfter,« havde
Glenarvan sagt, »til at se doden i øinene· Nu gjælder
det at vise disse barbarer, hvorledes europaeerne dor.«
Da maaltidet var forbi, læste lady Helena med høi
stemme en bøn.
Alle blottede sine hoveder og deltog i bønnen·
Hvor er det menneske, som ansigt til ansigt med
dodeu ikke tænker paa Gud ?
Da de paa denne maade havde hentet fornyet
styrke, omfavnede de alle hinanden-
Mary Grant og Helena lagde sig ned i et hjarne
·as hytten. Snart sov de ind og glemte alle ulykker.
.s’;s(
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>