- Project Runeberg -  Renæssansemennesker : historien om Niccolo Machiavelli /
337

(1922) [MARC] Author: Hans Ernst Kinck
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Mandragora er altsaa skrevet i Machiavelli s mindst
glade aar.

I 1520 blev den opført i Firenze, og skulde samme
aar op i Rom for Leo X. Men især i de politisk
forvirrede aar 1 525 og 1 526 er han optat med
komedien — for at distrahere sindene „in tante turbolenze".
Jeg har tidligere nævnt de kynisk leende breve, han
i denne oprevne tid vekslet med Fr. Guicciardini og
som gaar ut paa at nu maa der lages et ordentlig
karneval; Guicciardini svarer i samme tone ; Italien
er i det hele saadan karnevals-lystent i disse
skjæb-nesvangre aar. Under det løsslupne karneval i
Firenze 1525 blev den og Clizia spillet i haver ute ved
San Frediano-porten. Næste aar vilde han, den skulde
opføres under karnevalet nord i Faenza hos Pr.
Guicciardini ; men det blev der ikke noget av, idet denne
maatte sydover til Rom i politiske affærer. I Venezia
spillet to private selskaper hans stykke og ett av
Plautus ; her blev det forresten kjølig mottat av
publikum. Men ellers ser man at komedien gjorde stor
lykke i begyndelsen; det vovede indhold generte
ikke. Et bevis paa succes er ogsaa at man
bemerker, en mand som Pietro Aretino ikke er fri for at
naske av Mandragora — endog hele scener! — til
sin obskøne aandløshet La Cortigiana (Kurtisanen).
Men allikevel blev den hurtig borte fra teatrene,
fordi den jo saaret farligere ting end godtfolks
blufær-dighet; ogsaa den gang var det vel slik at et
publikum behøvde litt tid paa sig før det lugtet lunten
bak et verk : at det nemlig var noget andet end en
kellnersjæls idéløse servering.

22 — Kinck: Renæssanse-mennesker.

337

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:40:25 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/niccolo/0355.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free