Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Deichman, Bartholomæus
- Deichman, Carl
- Deichmann, Jacob
- Deichmanske bibliotek
- Deinboll, Rikka, født Bjølgerud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244 Deichman — Deinboll
Død blev Biblioteket solgt ved to Auktioner i
København (trykte Kataloger 1732), hvorved
indkom den betydelige Sum af næsten 9,500
Rd]. L.N.
Deichman, C a r 1 (ca. 1705—80), norsk
boksamler og bibliotekstifter. Jernverkseier. Var
sønn av den store boksamler biskop
Bartholomæus D. Selv samlet han et lærd bibliotek
på ca. 6000 bind, foruten manuskripter,
diplomer, karter og opptegnelser. Tillikemed hans
samlinger av mynter og naturalier skulle de
ifølge hans testamente danne et »musæum«
for Kristiania, hvilket ble åpnet 1785 som
+ »Deichmanske bibliotek«. I 1898 ble det
reorganisert som Oslo kommunale
folkebibliotek, hvori D.s bøker danner en
utstillingssamling; sjeldenhetene er dog deponert i
Universitetsbiblioteket. En trykt katalog over
D.s samlinger ble utgitt 1790. W.M.
Deichmann, Jacob (1788—1853), dansk
Boghandler. Blev 14 Aar gammel Student,
juridisk Kandidat 1805 og derefter Kopist i
Rentekammeret. Efter at han var blevet gift med
Søren Gyldendals Datter Bolette, fik han af
sin Svigermoder overdraget det Gyldendalske
Forlag paa gunstige Betingelser, og skønt
ukendt med Boghandel gik han straks med
stor Iver op i sit Virke, som han havde gode
Forudsætninger for at varetage. Han var stærkt
litterært interesseret og i Besiddelse af stor
Arbejdsevne, Betænksomhed og Akkuratesse,
havde gode Sprogkundskaber og et
stilfærdigt, vindende Væsen. Han fortsatte under de
for Landet vanskelige Forhold
Svigerfaderens Forlagsvirksomhed med stor
Forsigtighed, men udvidede Sortimentsboghandelen,
som han oparbejdede til et betydeligt
Omfang bl. a. ved at knytte Forbindelse med
ansete Huse i Udlandet, hvorved
Hjemmemarkedets Forsyning med udenlandsk
Litteratur blev betydeligt forbedret. Senere
knyttede han en Papirhandel til Bogladen. Som
Forlægger lagde D. især Vægt paa den
videnskabelige Litteratur, og hans Udgivelser
prægedes stærkt af personlige Interesser; en
Række af Datidens betydeligste juridiske og
historiske videnskabelige Værker udkom hos
ham. 1837 tog han Initiativet til Oprettelsen
af Den danske Boghandlerforening og blev
dens første Formand; 1850 udnævntes han til
Aresmedlem. Han staar for Eftertiden som
dansk Boghandels Organisator.
O. Tryde: Jacob Deichmann (Bogormen, XXXVIII,
1941); L. Nielsen: Gyldendal gennem 175 Aar, 1945,
S. 44—63. O. A.
Deichmanske bibliotek, Oslo. Ble åpnet til
offentlig bruk 12. jan. 1785, etter at
kanselliråd Carl → Deichman hadde testamentert byen
sin betydelige samling av bøker, manuskrıpter,
m.v. Biblioteket bestod ved opprettelsen av
ca. 6000 bind og rådet over en kapital av ca.
2000 rd]. til forøkelse. I de første godt og vel
hundre år førte det imidlertid en temmelig
omtomlet tilværelse og var stadig på flyttefot,
hvorunder samlingen led adskillig skade; i
lange perioder var den pakket ned i kasser.
Først henimot neste hundreårskifte, i 1898,
ble den stillet »til offentlig bruk« i videre
forstand, idet den da ble reorganisert og
modernisert etter amerikanske metoder av den
dyktige fagmann Haakon → Nyhuus. Det ble
innført desimalsystemet for klassifiseringen,
seddelkatalog i ordboksform, amerikansk
utlånssystem på kort, moderne vaskbar
innbinding, o.s.v., på samme tid som lesesaler
med ajourførte referansesamlinger og egen
barne- og ungdomsavdeling ble opprettet. I
sin nye skikkelse fikk det Deichmanske
bibliotek betydning for biblioteksutviklingen både i
Norge og andre nordiske land.I 1914 fikk
Grünerløkkens filial av biblioteket egen bygning,
den første folkebibliotekbygning i Norge, og
i 1933 kunne, etter mange forsinkelser,
hovedbibliotekets egen bygning åpnes på
Hammersborg, en bygning med en dominerende
beliggenhet, men med betydelige mangler i
bibliotekteknisk henseende. Også etter Haakon
Nyhuus’ død (1913) gjennomgikk biblioteket en
sterk utvikling ünder Arne → Arnesen som
sjefbibliotekar, og har befestet sitt navn som
et av de førende folkebibliotek i de nordiske
land. Det har nå en bokbestand på 352,723
bind og et utlån på 706,048 bind og et
samlet budsjett på 748,869 kr., derav til
lønninger 325,400 kr. og til bøker og innbinding
142,000 kr.
A. C. Melhus: Bidrag til en fortegnelse over
litteratur om Deichmanske bibliotek, I—II (Deichmanbladet,
IV, 1935, & V, 1936). A. R.
Deinboll, Rikka, født Bjølgerud
(født 1897), norsk bibliotekar. Utdannet ved
bibliotekskole i U.S.A. (Brooklyn) og ansatt
ved Deichmanske bibliotek i Oslo fra 1918.
Sjef for dette biblioteks barne- og
ungdomsavdeling fra 1921. I denne egenskap har R. D.
innlagt seg store fortjenester ved en
gjennomgripende modernisering av avdelingen, som i
bibliotekets nybygning 1933 fikk rommelige
lokaler å virke i med utlån, leserom,
foredragssal med scene, eventyrrom, m.v. Hun har
vært særdeles aktiv som ungdomsbibliotekar,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Tue Mar 17 22:49:30 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/nlfb/1/0256.html