- Project Runeberg -  Nordisk Leksikon for Bogvæsen / I. Aabne Hylder - Kålund /
244

(1951-1962) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Deichman, Bartholomæus - Deichman, Carl - Deichmann, Jacob - Deichmanske bibliotek - Deinboll, Rikka, født Bjølgerud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

244 Deichman — Deinboll Død blev Biblioteket solgt ved to Auktioner i København (trykte Kataloger 1732), hvorved indkom den betydelige Sum af næsten 9,500 Rd]. L.N. Deichman, C a r 1 (ca. 1705—80), norsk boksamler og bibliotekstifter. Jernverkseier. Var sønn av den store boksamler biskop Bartholomæus D. Selv samlet han et lærd bibliotek på ca. 6000 bind, foruten manuskripter, diplomer, karter og opptegnelser. Tillikemed hans samlinger av mynter og naturalier skulle de ifølge hans testamente danne et »musæum« for Kristiania, hvilket ble åpnet 1785 som + »Deichmanske bibliotek«. I 1898 ble det reorganisert som Oslo kommunale folkebibliotek, hvori D.s bøker danner en utstillingssamling; sjeldenhetene er dog deponert i Universitetsbiblioteket. En trykt katalog over D.s samlinger ble utgitt 1790. W.M. Deichmann, Jacob (1788—1853), dansk Boghandler. Blev 14 Aar gammel Student, juridisk Kandidat 1805 og derefter Kopist i Rentekammeret. Efter at han var blevet gift med Søren Gyldendals Datter Bolette, fik han af sin Svigermoder overdraget det Gyldendalske Forlag paa gunstige Betingelser, og skønt ukendt med Boghandel gik han straks med stor Iver op i sit Virke, som han havde gode Forudsætninger for at varetage. Han var stærkt litterært interesseret og i Besiddelse af stor Arbejdsevne, Betænksomhed og Akkuratesse, havde gode Sprogkundskaber og et stilfærdigt, vindende Væsen. Han fortsatte under de for Landet vanskelige Forhold Svigerfaderens Forlagsvirksomhed med stor Forsigtighed, men udvidede Sortimentsboghandelen, som han oparbejdede til et betydeligt Omfang bl. a. ved at knytte Forbindelse med ansete Huse i Udlandet, hvorved Hjemmemarkedets Forsyning med udenlandsk Litteratur blev betydeligt forbedret. Senere knyttede han en Papirhandel til Bogladen. Som Forlægger lagde D. især Vægt paa den videnskabelige Litteratur, og hans Udgivelser prægedes stærkt af personlige Interesser; en Række af Datidens betydeligste juridiske og historiske videnskabelige Værker udkom hos ham. 1837 tog han Initiativet til Oprettelsen af Den danske Boghandlerforening og blev dens første Formand; 1850 udnævntes han til Aresmedlem. Han staar for Eftertiden som dansk Boghandels Organisator. O. Tryde: Jacob Deichmann (Bogormen, XXXVIII, 1941); L. Nielsen: Gyldendal gennem 175 Aar, 1945, S. 44—63. O. A. Deichmanske bibliotek, Oslo. Ble åpnet til offentlig bruk 12. jan. 1785, etter at kanselliråd Carl → Deichman hadde testamentert byen sin betydelige samling av bøker, manuskrıpter, m.v. Biblioteket bestod ved opprettelsen av ca. 6000 bind og rådet over en kapital av ca. 2000 rd]. til forøkelse. I de første godt og vel hundre år førte det imidlertid en temmelig omtomlet tilværelse og var stadig på flyttefot, hvorunder samlingen led adskillig skade; i lange perioder var den pakket ned i kasser. Først henimot neste hundreårskifte, i 1898, ble den stillet »til offentlig bruk« i videre forstand, idet den da ble reorganisert og modernisert etter amerikanske metoder av den dyktige fagmann Haakon → Nyhuus. Det ble innført desimalsystemet for klassifiseringen, seddelkatalog i ordboksform, amerikansk utlånssystem på kort, moderne vaskbar innbinding, o.s.v., på samme tid som lesesaler med ajourførte referansesamlinger og egen barne- og ungdomsavdeling ble opprettet. I sin nye skikkelse fikk det Deichmanske bibliotek betydning for biblioteksutviklingen både i Norge og andre nordiske land.I 1914 fikk Grünerløkkens filial av biblioteket egen bygning, den første folkebibliotekbygning i Norge, og i 1933 kunne, etter mange forsinkelser, hovedbibliotekets egen bygning åpnes på Hammersborg, en bygning med en dominerende beliggenhet, men med betydelige mangler i bibliotekteknisk henseende. Også etter Haakon Nyhuus’ død (1913) gjennomgikk biblioteket en sterk utvikling ünder Arne → Arnesen som sjefbibliotekar, og har befestet sitt navn som et av de førende folkebibliotek i de nordiske land. Det har nå en bokbestand på 352,723 bind og et utlån på 706,048 bind og et samlet budsjett på 748,869 kr., derav til lønninger 325,400 kr. og til bøker og innbinding 142,000 kr. A. C. Melhus: Bidrag til en fortegnelse over litteratur om Deichmanske bibliotek, I—II (Deichmanbladet, IV, 1935, & V, 1936). A. R. Deinboll, Rikka, født Bjølgerud (født 1897), norsk bibliotekar. Utdannet ved bibliotekskole i U.S.A. (Brooklyn) og ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo fra 1918. Sjef for dette biblioteks barne- og ungdomsavdeling fra 1921. I denne egenskap har R. D. innlagt seg store fortjenester ved en gjennomgripende modernisering av avdelingen, som i bibliotekets nybygning 1933 fikk rommelige lokaler å virke i med utlån, leserom, foredragssal med scene, eventyrrom, m.v. Hun har vært særdeles aktiv som ungdomsbibliotekar,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Mar 17 22:49:30 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nlfb/1/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free