Sygehusbiblioteker 399 teksarbejde i Danmark (Folkebibliotekernes sociale Særopgaver, 1948); A. D. H o 1m: Hospitalsbiblioteksarbejde i Danmark (Folkebibliotekernes sociale Særopgaver, 1948) ; K.M. Jensen: Sygehusbibliotekarernes Uddannelse (Biblioteket och vi, 1950); A. Ør vig: Hospitalsbiblioteksarbejde (Lærebog i Biblioteksteknik, III, 1959). A. Ørvig. Finland. Sedan gammalt har det i sjukhus och sanatorier funnits genom gåvor och insamlingar sammanbragta boksamlingar av skiftande värde. En ordnad biblioteksverksamhet på sjukhus tog sin början först efter krigen 1939—44 efter det frivillig bibliotekstjänst på krigssjukhusen banat väg. Längst har sjukhusbiblioteksorganisationen hunnit i Helsingfors, där alla stadens sjukhus nu ha välförsedda bibliotek, vilka tillsammans bilda ett av stadsbibliotekets största filialbibliotek med egen avdelningschef och personal. Särskild uppmärksamhet har ägnats verksamheten vid sinnessjukhusen. I en del övriga stadsbibliotek har organiserad bokutlåning i stadens sjukhus anordnats och på flera håll planeras dylik. Ett institut som upprättats för att befrämja studieverksamhet i tuberkulossjukhus har 1957 anställt en resande bibliotekarie for rådgivning, men ett centralbibliotek för tuberkulospatienter finnes ännu icke. Statens sjukhus ha inga ordinarie anslag för sina patientbibliotek. De flesta sjukhusen ha större eller mindre samlingar av medicinsk litteratur för läkarpersonalen. S.L.M eri: Krankenhausbüchereiarbeit in Helsinki (Bücherei und Bildung, VI, 1954). H. K. Norge. For mere enn 100 år siden opprettet Henrik Wergeland den første boksamling for Rikshospitalets pasienter, Det var da han studerte medisin i 1835, Etter hvert ble det på privat initiativ bygget opp boksamlinger på en del sykehus. Bøkene var gaver og som oftest sterkt religiøst preget. Det første folkebibliotek som innså at dets virksomhet også måtte omfatte byens sykehus, var Tønsberg i 1926. I 1931 ble »Komiteen for oprettelse av Sykehusbiblioteker« nedsatt av »Norsk Bibliotekforening«. Komitéens formål var å skaffe landets sykehus bedre og rikeligere forsyning av bøker. Resultatet (1957—58) er at av landets 217 sykehus har 99 bibliotek. Av 22 sinnsykehus har 19, og av 81 tuberkulosesykehus og sanatorier har alle bibliotek. Av landets 66 bybiblioteker har ca. 20 tatt Opp service på stedets sykehus. (Det tas forbehold når det gjelder disse tallene, for en fullstendig kartlegging av biblioteksvirksom- heten ved sykehusene i landet finnes ikke. Tallene er hentet fra statistikken over dem som søker statstilskudd.) Utdelingen av statstilskuddet gir et tydelig bilde av god fremgang for pasientbibliotekene i årene etter den annen verdenskrig. I 1946—47 var det 24 pasientbiblioteker som søkte og fikk statstilskudd, og i 1959—60 er det 174, Statstilskuddet er i disse årene steget fra kr. 5000,— til kr. 50,000,—. Statstilskuddet blir fordelt av den forannevnte komité. Den heter idag »Statens Sykehusbibliotekkomité« og har dr. med. Ørnviv Ødegård som formann. Den har representanter fra blandt andre »Norske Kvinners Sanitetsforening«, »Norsk Sykepleieforbund«, »Sykes selvhjelp« og Rikshospitalet. Relativt mange av sykehusene i Norge er plasert på landet, der folkeboksamlingen bestyres av bibliotekar i bistilling. I slike tilfeller blir pasientbiblioteket som oftest betjent av en funksjonær ved sykehuset eller av frivillig hjelp (pasientvenner o.l.). I det hele er pasientbibliotekarbeidet utover landet fremdeles litt tilfeldig og planløst, fordi Sentralbibliotekene sliter med for dårlige bevilgninger og for stort arbeidspress til å kunne ta saken opp i sin fulle bredde. I Oslo og omland er det en rekke sykehus av ulike slag. Biblioteksvirksomheten ved disse er ikke samlet under en felles ledelse slik som i Kjøbenhavn og Stockholm, De kommunale sykehusene Ullevål og Aker har faglærte bibliotekarer. Biblioteket på Ullevål er selvstendig under sykehusets administrasjon. Biblioteket på Aker blir midlertidig administrert fra Deichmanske bibliotek. Med tiden skal det legges inn under Ullevål. Rikshospitalets bibliotek skulle egentlig inn under offentlig administrasjon i 1943, men på grunn av krigen var det ikke ønskelig å ta saken opp på det tidspunkt. Inntil videre skulle arbeidet med pasientbiblioteket foregå ved frivillig innsats, og slik er det den dag i dag. Det er pasientvenner som står for arbeidet. På sykehusene forøvrig blir pasientbibliotekene i Oslo skjøttet av oversøstre, sosialkuratorer, kontorsøstre og pasientvenner. Som hjelp for de ikke-faglærte arrangerer Statens Bibliotektilsyn kurser i pasientbibliotekarbeid. Et kurs ble holdt i 1954 og et i 1956 med deltakere fra hele landet. »Norsk Bibliotekforening« har tatt initiativet til micro-filming av bøker til Biblioscopeapparater, Sentral for filmene er i »Statens Bibliotektilsyn«, Oslo.