- Project Runeberg -  Det norske folks historie fortalt for folke- og ungdomsskolen / [Første oplage] /
41

[MARC] Author: Ole Iver Knudsen Lødøen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

41

Han gik paa skole i Molde. Dengang var skolerne meget kjedeligere
end nu, og han likte sig ilde. Saa blev han sendt til Heltbergs studenter
-fabrik» i Kristiania. Det var en skole, hvor man læste til studentereksamen
paa dobbelt saa kort tid som ved andre skoler. Den blev derfor mest søgt
af ældre elever og slige, som havde liden raad.

Her de alle vilde bryde latinen frem /
paa et aar eller to, imod otte eller fem.
De hang over bænken, / de laa imod væggen. /
i hvert vindu saei to, / en just prøvde eggen
paa den nyslebne kniv i den blækkede pult:
gjennem tvende aabne rum var det dørgende fuldt.

Lang og slaapen, i halvdrøm, paa ytterste linje
sad og grunded for sig selv Aasmund Olavsson Vinje.
Anspændt og mager, med farve som gibsen.
bag et kulsort umaadeligt skjeg. Henrik Ibsen.
Jeg, den yngste i laget, gik og vented paa parti. /
indtil nyt kuld kom ind, over jul Jonas Lie.

Bjørnson blev høi og rank, med vilje i ansigtet, skarpe øine og en lys
tæt haarmanke rundtom. Han tog studenter-eksamen i 1852 og begyndte straks
at være med i diskussjonerne i
studentersamfundet. — De dannede klasser i Norge dengang
prøvde saa meget som muligt at snakke
saaledes som danskerne. De haarde norske ord,
f. eks. «kraake», sa man var «raa og dyriske
brøl»; alle dannede maatte si krage». Paa
teatrene maatte skuespillerne helst være født
i Danmark; thi da havde de den rigtige bløde
klang i stemmen. — Alt dette syntes Bjørnson
var for galt, og saa skrev han i aviserne og
holdt rasende taler, og studenterne delte sig 1
to partier, ligesom i Wergelands og Welhavens
dage. Engang mødte lian i teatret med 600
mand og holdt pibekoncert; men da blev der
ogsaa slagsmaal paa torre næver. Siden den
tid er ingen dansk skuespiller blit ansat i
Norge, og ingen her hjemme prøver nu at efterligne den danske udtale.

Under disse kampe skrev Bjørnson sin første bog, et skuespil om kong
Sverre («Mellem slagene»); derefter kom de henrivende vakre
bondefortællinger, og saa atter historiske skuespil samt spredt mellem alt dette en mængde
nydelige smaasange (f. eks. «Ja. vi elsker»). Fra 1875 af har han sendt ud
verdensberømte realistiske skuespil og romaner.

Bjørnson var teater-styrer i Bergen (1857—59) og senere i Kristiania:
endvidere var han redaktør og formand i studentersamfundet (onikr. 1870;.
— B. B.’s bondefortællinger er: i Synnøve Solbakken», Arne», «En glad,
gutv osv. Han har skrevet hist. skuespil om «Sigurd Slembe», Sigurd
Jorsalfar , Maria Stuart . Hans realistiske skuespil er: En fallit»,
■ En hanske , «Orer evne», «Paul Lange» osv. og romanerne: «Det flager-».
«Paa Guds veie,’». Læs mere om B. B. i Rolfsens læsebog!

B. IL

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:49:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nofolkhi/1905/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free