Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I INNLEDNING
KVINNEFRIGJØRELSE FØR 1870
1. Den gamle «tante» blir overflødig.
Kvinnen i den «gode gamle tid» står for tanken som husets
herskerinne, voktersken av arnens hellige ild. Hun var skjermet
bak hjemmets mur, og der inne virket hun i glad opofrelse for
familien. Mannen måtte ut i det larmende og vanskelige liv for
å ernære henne og barna, men i hjemmet hadde han et fristed;
der fikk han hvile ut; der måtte han ha fred og rett til å be-
stemme. Hennes lykke var det å få leve i stillhet, i saktmodig-
het. Det var mannen som valgte og bestemte for henne, hun
skulde ikke belemres med tanken på smussige forretninger eller
tvilsomme intriger. Han var hennes formynder og herre, som
han var hennes ridder og beskytter.
Også den kvinne som ikke fikk «hustruens og morens lykke-
ligere kall», fant opgaver for sig «Just som kvinne» i det huslige
liv. Det var så meget flittige kvinnelige hender kunde ta fatt
på i den gammeldagse og tungvinte husholdning.
Det var noe velordnet, fast og greit ved hine dagers for-
deling av arbeide og myndighet, det var et system som satte
klart skille mellem kjønnene. Og mange lengter tilbake til den
gamle tid, som aldri vil vende tilbake. For nu er kvinnen kom-
met på drift, sier de; hun hører ikke lenger utelukkende hjem-
met og huset til. Nu er hun kastet ut i det oprivende liv, først
den ugifte, siden endog den gifte.
Det var visstnok ikke mer misnøie blandt kvinner i eldre
tid enn det er nu; de fleste føide sig smidig efter det gamle
kvinneideal, som synes å passe svært godt for gjennemsnitts-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
