Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
då
midt 1 60-årene så en billetrice ved Kristiania Theater isteden-
for billettøren, ristet man formelig på hodet. («Dagbladet», nr. 47,
1885.) En ung pike som vilde være lærerinne f. eks., når hun
hadde sitt gode utkomme hjemme, blev regnet for emansipert,
gal, eller det het sig at hun led av kjærlighetssorg. Kvinner
var Jo uprøvd 1 annet arbeide enn det huslige, så man hadde
liten tillit til deres evner. Som et illustrerende eksempel kan
nevnes at da Nissens pikeskole blev oprettet i 1849, betrodde
man ikke en dame å lese norsk i annen småklasse; man var
redd at det oversteg hennes evner. («Dagbladet», 1891, nr. 119.)
Og man regnet det ikke for passende at en kvinne satt og arbei-
det på samme kontor som en mann. Det fortelles derfor om de to
første telegrafistinner 1 vårt land, Nielsine og Martine Breda, at
de neppe hadde våget sig inn 1 telegrafvesenets tjeneste, om ikke
den eldste av dem alt hadde passert den første ungdom.
Alle de uforsørgede kvinner som brøitet sig frem til et eller
annet levebrød, hadde mange skranker å rydde til side, mange
fordommer å overvinne. Uten visstnok å være tilhengere av
emansipasjonen tok de op en heroisk kamp for frihet og øko-
nomisk selvstendighet. Ukjente er de sunket i grav, men de
har dog vært med å bane veien for en ny tid.
De lovendringer som gav rett til myndighet, til like arv, og
den adgang til bedre utdannelse og til stillinger, som blev åpnet
innen den egentlige kvinnebevegelse satte inn, var av så stor
rekkevidde at man bent frem har talt om en revolusjon i kvinnens
stilling.
3. De gode borgere føler sig trygge.
Den lovgivning som forandret den ugifte kvinne fra et så
å si umyndig barn til et selvstendig handledyktig menneske,
var ikke båret frem av noen agitasjon og den møtte nesten
ingen motstand.
De lag som dannet konservatismens faste borg 1 Norge, den
velstående handelsstand og embedsstanden, hadde tvertom hilst
disse lover med tilfredshet og sympati. De aller færreste var stil-
let slik at de hadde råd til å holde søstre og døtre hjemme, og man
unte den ensomme kvinne adgang til et beskjedent utkomme.
Men mere enn et tarvelig levebrød behøvde hun heller ikke:
«Hendes Livsfornødenheder og Fordringer har ikke ifølge hen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
