Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
Mens fru Collett med all sin etsende kritikk av sin samtid
i det ytre alltid var ulastelig og strengt holdt på formene, var
det ved Aasta Hansteen noe mannhattig, uvørent og uestetisk,
som utesket publikum og vakte latter. Det er noe ujevnt,
dilettantisk ved hele hennes vesen og anlegg; man savner Camilla
Colletts lysende klarhet og sikre smak. Men det er hos Aasta
Hansteen tilløp til så megen storhet, og det er mulig at hun 1
gunstigere tider for kvinnebegavelse hadde kunnet yde det ut-
merkede, kanskje især på det videnskapelige område.
Men hun var et urolig hode, en rastløs ånd, og det meste
av hennes krefter forbruktes i kampen mot det norske «mann-
folksamfund» og mot Kristiania-miljøet, som hun, professor-
datteren fra hjemmet med de danske tradisjoner, merkelig nok
hatet. Og hun hadde ikke vedholdenhet i noe. Hun fikk en
utmerket utdannelse som malerinne, og blev en dyktig portrett-
maler, men hun opgav snart kunsten for andre interesser. Sterkt
fengslet som hun var av den nasjonale bevegelse, blev hun maål-
mann med liv og sjel og utgav i 1863 en av de første landsmals-
bøker vi har 1 var litteratur.
Men fra begynnelsen av 70-årene var det kvinnesaken som
optok henne. Alt fra barndommen av var hun utilfreds med
kvinnens lodd, (se s. 12).
Det som især vakte Aasta Hansteens forargelse, var det
hårde gammeltestamentlige, Paulinske syn på kvinnen, som
man i disse ortodoksiens glanstider støtte på overalt, innenfor
som utenfor de teologiske kretser. Qgså Camilla Collett kunde
leilighetsvis uttale sig bittert om den klerikale kvinneopfat-
ning. Men på dette punkt var Aasta Hansteen enda mer sårbar
og reagerte heftigere fordi hun var dypt betatt av kristendom-
men. Hun gjorde det til sin livsopgave å bekjempe det jødisk-
barbariske syn på kvinnen.
Den første hun angrep, var den franske predikant Adolphe
Monod, hvis prekener for kvinnen var oversatt av bispinne
Gislesen og var meget lest i Norge. Monod hadde her kalt
kvinnens skapelse en begivenhet av annen rang, og hadde uttalt
at hun, som var skapt sist, men syndet først, var dømt til evig
underkastelse. Aasta Hansteen derimot la vekt på det vakre ord
i Genesis: «I Guds billede skapte han dem, mann og kvinne
skapte han dem.» Meget betegnende kalte hun sitt livs hoved-
verk «Kvinden skabt i Guds Billede». Ved dette skrift som kom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
