Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29
bladet» for 1870 (Artikler og Taler I, s. 331), uttaler han sig
om kvinnens kår i ordelag som sterkt minner om Camilla Col-
lett, idet han bebreider mannen at han ikke optar kvinnen i
sin interessesfære (se s. 125). Det er interessant å se at i de
samme uker disse artikler offentliggjøres, lar han «Folkebla-
det»s lesere få en lengere redegjørelse av hovedtankene i «Kvin-
dernes Underkuelse» og lar dem få vite at boken fortjener «den
største opmerksomhet og ros». Kvinnespørsmalet begynner nu
å komme innenfor Bjørnsons horisont. Han blir en tilhenger
av den radikale kvinnefrigjørelse omtrent samtidig med at han
går over til et mer frisinnet livssyn i det hele. Det skjer under
påvirkning av det moderne gjennembrudds andsstrømninger.
I hans nutidsdiktning som 1 Ibsens trer det nu frem sterke
og uavhengige kvinner, som har trang til å bryte de lenker sed
og skikk og fordom har lagt på dem.
Den første antydning til kvinneoprør 1 det moderne norske
drama er den mesterlige scene 1 Ibsens «De Unges Forbund»,
der Selma holder et opgjør med sin mann (se s. 22). Men Bjørn-
son er dog den første som har skildret en emansipert kvinne i
norsk litteratur. Valborg 1 «En Fallit» fra 1875 velger ikke
alene å arbeide ved siden av mennene, men hun frir også selv
til den mann hun har utkåret. Som sa ofte i 70—80-arenes dikt-
ning er også her kvinnen av den unge generasjon frigjort og
sterk, mens kvinnen av den eldre er søndertrådt, utslitt og vd-
myk. Fru Tjelde er resultatet av den gamle kvinneopdragelse
og av ektemannens selvoptatthet og egoisme. Hun sliter og
strever i det store forretningshus og sukker: «Nej, jeg kommer
aldrig længere æn til maten.» Verre er det at hun aldri får
vite hvad mannen arbeider med, at hun holdes helt utenfor
hans livsgjerning. Kanskje holder Bjørnson her et lite opgjør
med sig selv, med den unge dikter, som syntes at hans hustru
«ingen Fortrolig kan eller bør være»?
Sannsynligvis blev Bjørnsons syn på kvinnens stilling ytter-
ligere radikalisert gjennem hans religiøse krise 1877—78 og
under hans kamp med prestene.
I de Bjørnsonske verker fremover er likesom hos de sam-
tidige diktere, de geistlige svært ofte syndebukkene, reaksjo-
nens tjenere. I det store jernbanemøte 1 «Kongen» (1877) er
det presten som protesterer mot at kvinner er til stede: «Jeg
ser 1 denne forsamling mange unge mennesker, ændog kvinner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
